Norwegian affairs

Exit blogger?

2008-10-31T20:09:00.003+01:00

Det skjer mye annet for tida, men det er ikke eneste grunn til at min entusiasme for blogging er laber. Altså, jeg liker mediet, men finner ikke ut av Blogger(Blogspot). Verken debatt eller trackback/pinging får jeg til å fungere godt. Skifte til Wordpress?
Ellers liker jeg denne, der det foreslås at BBC skal begynne å lenke til eksterne kilder. Selv har jeg vurdert å bytte oljelampene mine med elektrisk belysning, men ikke sånn med en gang.
Her er vel et mer radikalt syn: Legg ned hele avisa.

Lever Dagbladet?

2008-10-06T13:58:00.002+02:00

Først skrev jeg en kommentar. Så ble jeg intervjuet i Kulturnytt. Det første til et innlegg i DN, der studieleder Richard Bache ved Norges kreative fagskole (tidligere MI) sist torsdag sa seg enig med meg i at Dagbladet (snart) går inn.
Så jeg svarte i DN i dag:

Heia Dagbladet!

«Øgrim sa at Dagbladet går inn», skriver studieleder Lars Richard Bache ved Norges Kreative Fagskole i DN torsdag. Han gjør meg også til tidligere redaktør i avisa. Begge påstander er like unøyaktige som en dårlig Dagblad-forside.

Dagbladet er utvilsomt utsatt, som løssalgsavis og nummer to i det markedet som rammes hardest av konkurransen fra nye medier. Slik avisa i dag besvarer disse utfordringene, kan den bli den første store avisa som går inn.

Konkurransen fra nettavisene, nettet forøvrig, VG, Klassekampen og Morgenbladet tærer på opplaget. Dagbladet er nødt til å gi leserne noen ekstra gode grunner for å kjøpe avisa regelmessig.

Slik jeg ser det er imidlertid ikke lærdommen av Spetalen-dommen at avisa må bli mer skikkelig, slik mange kritikere åpenbart mener. Hvis Dagbladet skulle strebe etter anerkjennende nikk, ville all sevje renne ut.

Når nervene kommer i ulage kan avisa bli mer forsiktig enn Aftenposten og NTB. Det høres utrolig, men har skjedd flere ganger det siste tiåret. Dagbladet må våge å trå opp til kanten for det akseptable, selv om mange av de kulturradikale kjerneleserne får nerver av det.

Jeg skrev forleden under overskriften «Leve Dagbladet!» at avisa bør være rølpete, radikal, utfordrende, nærgående, frekk, småpornografisk, blasfemisk og hipp. En avis for grunerjåler og kulturradikale arkitekter, og en tabloidavis frekk nok til at 140.000 vil plukke den fra stativet.

Utfordringen er å skape det faglige miljøet og en produksjon som gjør slik radikal djervhet mulig uten altfor mange tabber.

Når jeg uttaler meg skarpt om Dagbladet, slik jeg har kommentert det jeg ser som feilskjær og dårlig arbeid i andre store medier, er det i håp om at vi skal få en åpnere og mer nærgående mediedebatt i Norge. Det betyr ikke at jeg er enig med de mest konservative mediekritikerne. Tvert om - jeg mener det er stort potensial i den tabloid undersøkende og frekke formen. Dagbladet trenger etter min oppfatning en skarpere profil, som avisa våger å stå for hver dag og forfølger med langt høyere kvalitet enn i dag. Da vil leserne tåle at man snubler iblant, særlig hvis motet omfatter en vilje til å innrømme egne tabber.

Helge Øgrim
redaktør i Journalisten, reportasjeleder og redaksjonsjef i Dagbladet.no 2000-2007

Åpnere medier

2008-10-01T22:01:00.002+02:00

Transparency International Norge inviterte denne uka til seminar om åpenhet i pressen. Antikorrupsjons-gruppen utfordrer mediene til å diskutere om de praktiserer samme åpenhet som de krever av andre. Pressen besvarte invitten med et rungende fravær. Verken VG, Dagens Næringsliv, NTB eller Klassekampen, for bare å nevne noen, syntes dette var interessant.

Vær varsom-plakaten pålegger mediene å rette et kritisk søkelys mot egen bransje. Fædrelandsvennens redaktør sa fra sin panelplass at leserne er bedre egnet til å dissekere dårlig håndverk. Selv om det også er svært bekvemt, har han antakelig rett.

Aftenpostens redaktører innser at det utskjelte nettet gir mange svar på de mediekritiske utfordringene. Der kan våkne brukere gå i rette med feil og overdrivelser og forstyrre pressens virkelighetsbeskrivelse med sin egen innsikt. Men i avisas leserforum kommer leserne dårligere ut enn redaktørene. Formen oppmuntrer til selvfølgeligheter og luftige fraser fra ledere i pr-modus, der det egentlig er åpenhjertighet som trengs. Den kan læres.

For journalistene er nettet arenaen som gir trening i å begrunne sine valg. Slike samtaler om etikk, farging, kilder og relevans blir bedre når de er konkrete og finner sted utenfor redaksjonslokalene, der de heller ikke er fullt så hyppige som mediene liker å hevde.

Redaktører som frykter både eksterne og interne reaksjoner på en samtale om kvalitet, kan loses ut i åpent farvann på nettet. Da blir det etter hvert også mulig å utfordre dogmet om alltid å stille seg bak egne medarbeidere. Det kan bli ubehagelig, men er samtidig nødvendig for å skjerpe kvaliteten og øke tilliten.

Nederst i nettavisenes hierarkier begynner kultur fra bloggsfæren og debattfora å sive inn – man svarer umiddelbart, åpner opp en samtale og gir fra seg regien.

Jeg har ennå til gode å se en redaktør som svarer rasende lesere i debattfeltet under en politiker-avsløring, og tåler tilbakemelding på svaret de gir. Det burde vi snarest prøve.
(Leder i siste Journalisten)

Leve Dagbladet!

2008-09-29T22:05:00.002+02:00

Etter å ha dumpa på Dagbladet to ganger, først i en kommentar og så i NRK i dag, spurte en kjær venn om jeg trivdes i hylekoret. Så da skrev jeg denne.

Medieangst

2008-09-27T01:00:00.002+02:00

Ikke så hyggelig i kano utfor fossen. En hjerteskjærende post fra journalistveteran og et svar.

Transparente medier

2008-09-22T12:48:00.004+02:00

Er tilhører på Transparency International Norges konferanse om åpenhet i mediene.

Er på Transparency International Norges konferanse om åpenhet i mediene. Forsøkte å dra opp en samtale om pressens selvdømmeordning noen gang kan blir verdsatt av opinionen, siden det hefter så mye bukk til havresekken.

Orkanhype?

2008-09-13T14:01:00.008+02:00

- De som ikke evakuerer går en sikker død i møte, skrev db.no fredag morgen.
Lørdag morgen:
- Ike har nådd land. 100.000 nekter å rømme fra orkanen.Man har kanskje innsett at katastrofen kan bli litt mindre enn lovet og bygger forventningene litt ned med lørdagens vitneutsagn fra Houston, der "Sentrumsgatene ser ut som en slagmark":
- Jeg sov maks fire timer i natt. Det var umulig å sove noe særlig, fordi stormen bråkte så fælt.
(Alle sitater i kursiv db.no. )
Hypen bygde i to dager opp til at vi søndag morgen skulle lese:
- Titusener omkommet i Texas-orkan.
Det jeg ikke forstår, er gevinsten ved å late som man tror dette skal skje, når leserne ikke gjør det.
Eller å late som det skjedde noe fælt, enda alle vet det ikke gjorde det. Hva skal vi for eksempel si om denne:
"Som Pearl Harbor"
er søndagens orkantittel i Dagbladet. Artikkelen rommer denne perlen:
En readioreporter forteller om en mann i Galveston som nektet å evakuere før stormen kom. Kona hans hadde gått bort på mandag, og mannen orket ikke tanken på å forlate hjemstedet før hun var begravet. En annen journalist i felten sammenlikner havna han står ved som (sic) Pearl Harbor. Og en tredje opplyser at når de har avlyst en NFL-kamp på grunn av orkanen, da vet du at det er ille.

Norges utsendte

2008-09-01T23:19:00.003+02:00

"Aftenposten.nos utsendte journalist måtte snu brått i ettermiddag da en tornadoadvarsel på radioen nevnte stedet han var på vei til for å fotografere."
"Søndag kveld var 1673 mennesker og 25 kjæledyr (22 hunder, 2 katter og én fugl) fraktet til trygge tilfluktssteder i skoler og andre offentlige bygninger. Ingen vet når de kan vende tilake til hjemmene." (mer)

"VG-reporter Anders Giæver i stormens øye.
VGs USA-korrespondent er nå i Lafayette, vest for New Orleans. Veltede trafikklys og folketomme gater preger stemningen.
- Vi møtte en familie som var ute for å kjøpe isbiter for å holde matvarene kalde.

- Det er virkelig ille
- De jeg kjenner som har blitt igjen sier det er ille, virkelig ille, sier Keith Cologne fra Chauvin, Louisiana til Associated Press." (mer)

Er dette ment å være komisk, eller ble det bare sånn da Gustav skuffet?

Barske ledere

2008-09-01T11:02:00.003+02:00

Jens og Vladimir har pressen med seg.
En handlekraftig statsminister Jens Stoltenberg trakk den 30 centimeter lange kniven og gjorde kort prosess med den storkjefta breiflabben. (Dagbladet)
– Jeg har skutt mitt første dyr. Nå er jeg helt hekta, sier Stoltenberg til Dagbladet. Jeg tok fire-fem, men sønnen min tok mange flere, forteller Stoltenberg.
Det var en fem år gammel hunntiger som ble sendt inn i noen timers dyp søvn med Putins pil.
Senere hjalp statsministeren til med å måle hjørnetennene på det bevisstløse rovdyret.
(Statskanalen Rossiya, via NTB.)
Jeg både håper og tror Stoltenbergs jaktbragder er sannferdige, selv om dekningen er spyttslikkersk. Beretningen om Putins tigernedleggelse er det stor grunn til å mistro. Hvis dåden er arrangert, er det tvilsomt om noen i hans omkrets eller i den statlige tv-kanalen vil fortelle sannheten.
Derfor må Norges statsminister nøye seg med småfugl og fisk.

Statssjåvinisme

2008-08-24T20:17:00.002+02:00

NRKs ustoppelige terping på svensk "OL-fiasko" i alle kveldssendinger, tilmed i kveldens oppsummering, er det mest stupid motbydelig nasjonalistiske piss jeg noen gang har sett fra statskanalens sportsredaksjon.

Blir det verre?

2008-07-24T23:30:00.004+02:00

En kjær venn mener at jeg henger meg for mye opp i språklige småfeil og heller burde sette meg bedre inn i (medie)politiske trender. Sikkert sant. Jeg er arvelig belastet, som det kalles når miljøet i oppveksten preger din oppførsel. Begge foreldrene mine var veldig opptatt av språkbruk, faren min kunne ikke se TV uten notsiblokk, og tok med seg noen av feilene tilbake til jobben i NRK. Jeg tror han leverte rødpennopptegnelsene med større raushet og humor enn jeg klarer.
Nåvel, eller som en lærer likte å si, hvorom nu allting er, jeg klarer ikke la denne nyhetssaken fra NA24 ligge. Sitatretten forbyr normalt å gjengi hele artikler, men her er utfordringen å finne ett avsnitt uten språkfeil:

- Nordpolsområdet skal inneholde hele 90 milliarder fat uoppdaget olje og gass tilsvarende samme mengde som til nå er kjent lagret i Russland, skriver Financial Times. Uttalelsen er tatt fra USGS, amerikanske myndigheters forskere for verdsettelse av regions ressurser. (4, 5 eller 6?)

NA24 - din næringslivsavis

Amerikanske forskere spår kappløp mellom områdets nasjoner og nevner her i blant Norge, sammen med Russland, USA, Danmark, og Canada. (bare 1?)

Rapporten anser området som jordens største gjenværende, uoppdagede området med olje på jorden. (2?)

Forskningsselskapet Wood Mackenzie anslo området i 2006 for å inneholde 233 milliarder fat allerede oppdaget olje og gass, og 166 milliarder fat uoppdaget råvare, hovedsakelig gass. (1?)

Alan Murray, leder for forskningsrapporten, la til grunne at USGS i flere tilfeller er rausere i sine anslag over potensielle råvarefunn, enn andre forskningsinstitutt.
(2?)
- Her snakkes om enorme mengder, men det vil likevel ikke ha noe å si for pris eller forsyning med det første, sier Murray om det fremtidige marked. (1?)

Rapporten fra USGS inkluderte bare uoppdaget vare som kan utvinnes ved hjelp av dagens teknologi. (0 eller 1?)

Mer fattigdom

2008-07-19T22:15:00.004+02:00

"Vi er et av landene i verden med minst fattigdom uansett hvordan man måler det." (Tone Fløten, forskningssjef ved Fafo til DN i dag. Ikke på nett. Hvorfor skulle den vel være det? Da kunne jo titusener som ikke synes Dagens Næringsliv er et tilstrekkelig attraktivt produkt i papirform til å betale flere tusen kroner året for å få den levert elle kjøpe den i kiosken, lese den. Noen av dem bor i Ørebro, to i Kolding, en er en norskkyndig ung sosiolog i Shanghai. De fleste er nordmenn bosatt i hjemlandet, og den aller største skade som kunne oppstå, er selvsagt at noen av disse skulle finne det interessante intervjuet på nett i dag eller om fire uker, og ta til seg noen av opplysningene som presenteres der, slik at vedkommende i beste fall fikk større innsikt i samfunnsspørsmål, i verste fall fikk bekreftet en tåpelig fordom.)
Nåja. Problemet med Flåtens resonnementer, er at hun tilsynelatende er nokså tilfreds med at Norge er et av de beste landene i verden. Ett av de beste? Når ble det godt nok?
Vi er best på fred, best på helse (trodde vi, inntil nylig), best i db.nos sykle til jobben-kampanje. Og så skal vi ikke være best på fattigdomsbekjempelse?
Jeg aner konturene av en valgkampsak der Jens og Kristin kan heise faner og doble løftet fra Soria Moria på en måte som kan gjøre oss alle stolte.

Fattigdom i mange land

2008-07-13T22:43:00.002+02:00

Kristin Halvorsen definerer fattigdom i Aftenposten i dag (ikke på nett):
"Så lenge det finnes barn som føler seg sosialt ekskludert.." og videre "Dette må vi bekjempe helt til det ikke finnes ett barn som føler seg sosialt ekskludert fra samfunnet på grunn av forholdene de vokser opp i..."
Jeg oppfatter tidsånden slik, ikke minst i SV-kretser, at man ikke bør stille spørsmål ved om andres følelser er "ekte".
Er det da mulig å utrydde fattigdom uten å utrydde enhver ulikhet?

Avisens Paris-stringer (Vibeke Knoop Rachline) supplerer med en ganske nesegrus artikkel om den franske trotskisten Olivier Besancenot. Han "seiler opp som president Sarkozys fremste politiske motstander". Vel, vel. Det som fanget min interesse, var opplysningen om at Besancenot tjener under 7000 kr i måneden som postbud, en jobb han har hatt i ti år. Med stor offentlig sektor, sterke fagforeninger, etter det jeg vet også i posten, og en levestandard som ligner vår, lyder dette underlig.

Redigerer søkes

2008-06-25T23:12:00.004+02:00

Dagbladet bringer i dag, langt bak en ny pinlig forside om Fritzl-saken, en interessant artikkel om angiverbeskyldninger mot Lech Walesa (ikke på nett). Den er skrevet av Morten Strand. Desken kan ikke ha gjort seg mye flid med manus:
"Det er sterk kost som legges fram."'
"At han nå skal ha vært en av dem som samarbeidet med undertrykkerne, og anga sine egne, er nesten for godt til å være sant."
"Kommunistiske arkiver er langt fra pålitelige. Dermed blir påstandene som kommer fram et spørsmål om tro."
"Dokumentene sier at Walesa skrev rapporter og informerte om mer enn 20 mennesker."
"Kaczynsky var Walesas politiske disippel, men de røk uenige på 1990-tallet."
"Beskyldningene om angiveri dukket også opp for 16 år siden. Da slo en domstol fast at det var han ikke. Forskerne bak boka som ryster Polen, påstår i stedet at Walesa i sin tid som president prøvde å slette spor om fortida si."
"Han mener det er kommunistiske agenter som har produsert mappa hans, og at motivet deres er åpenbart, at de ville sverte hans navn."
"På grunn av dette, og i motsetning til presidenten, så støtter de fleste røster i Polen sin nasjonalhelt."
Uffda.

Ikke rett på journalister

2008-06-22T23:28:00.004+02:00

Aftenposten brakte en interessant meningsmåling søndag. Den viser stortingsflertall for Frp+Høyre om det var valg i dag.
Jeg leste den litt ekstra nøye, siden det virket litt rart at ingressen påstår flertall blant velgerne for de to partiene. (Det er 48.5 prosent)
Dermed oppdaget jeg at Aftenposten (to journalister, papirdesken og nettdesken) har redusert mandattallet på Stortinget med 10, til 159. Sikkert en skrivefeil opprinnelig.
Jeg forsøkte tipse nettdesken i Aftenposten, men nettsiden har ikke lagt opp til at leserne kan kommunisere med fungerende vaktsjef. Feilen ble stående i timesvis.
Så jeg ringte NTBs innenriksdesk og sa fra til dem. Jeg tror, på en vennlig måte.
Ble møtt av en i mitt øre ganske snurt journalist, "ja, vi skal se på det".
Ikke en takk til en leser som varsler en feil.
NTB sendte ny versjon, men uten å gjøre oppmerksom på at det var en feil i originalen. Dermed ble den stående lenge i flere nettaviser.
Derfor:
Er det lurt å gjøre det så vanskelig for lesere å varsle desken i Aftenposten elektronisk?
Er det lurt å behandle lesere som hundebæsj på trappa?
Er det lurt av NTB å dekke egne feil ved å ikke gjøre oppmerksom på dem?
Er det ikke litt synd at såpass mange journalister ikke kjenner Stortingets mandattall godt nok til å reagere på 159?

Dagbladet.no dikter?

2008-06-11T16:37:00.007+02:00

Dagbladet.no brakte i dag en gledesnyhet fra Østerrike. Kerstin Fritzl ble vekket fra kunstig koma, og de første ordene hun sa, lød:
Hei, mitt nye liv!
Artikkelen har dessverre ingen opplysninger som tyder på at hun faktisk sa dette. Et raskt nettsøk tyder heller ikke på at andre har fått det med seg.
Ifølge Times fortalte hennes lege dette om oppvåkningsøyeblikket:
“She opened her eyes for the first time at 9am on May 15 and slowly started showing signs of emotional reaction. We smiled at her and she smiled back. Later I said “hi” to her and she replied with a “hallo”. It was an intensely dramatic moment,” Dr Albert Reiter, who has been in charge of Kerstin’s treatment, told a press conference.
Det er uklart om Dagbladets medarbeider Asbjørn Svarstad har diktet opp sitatet, eller om det er laget på desken.
Legens beretning viser at Kerstin våknet allerede 15. mai.
Oppdatering:
Selv om mediereferatene jeg har sjekket, ikke bringer det mistenkelige sitatet, finnes spor av det i en video fra dagens pressekonferanse.
Legen, Albert Reiter, forteller iflg den engelske simultantolken:
- Jeg sa til Kerstin: "Hallo Kerstin" (legen vinker)
- Kerstin sa, "Hallo, et nytt liv" ("ein neues Leben")
Selv etter å ha hørt opptaket flere ganger, er jeg litt usikker på om dr. Reiter siterer Kerstin Fritzl, eller karakteriserer situasjonen ("hun har fått et nytt liv"). Men jeg heller til det første. Selv synes jeg det lyder som en helt usannsynlig førsteytring etter uker i koma.

Oppdatert:
Dagbladet.no endret saken og fjernet det mulig falske sitatet. Den nye versjonen via lenken i bloggposten her. Den opprinnelige via lenke i kommentar.

Usannsynlig organtyveri i Kosovo/Albania

2008-06-10T01:16:00.013+02:00

Dette er en kommentarartikkel jeg skrev i Journalisten 9.6. Jeg har interessert meg litt for temaet i mange år, utfra et skeptisk ståsted. Astrid Meland og jeg omtaler også de eldgamle vandrehistoriene om organtyveri og deres nye varianter i boka Negre har rytme (Kagge, 2007). Avsnittene om de teknisk-medisinske forutsetningene for vellykket organtransplantasjon er delvis hentet fra forarbeidet til denne boka. Et tema som drøftes litt der, men ikke er med her og selvsagt heller ikke i VGs artikkel, er de økonomiske sidene ved operasjonen.
Siden UCK jo ikke mistenkes for å ha stjålet organer og så gitt dem bort eller solgt med store tap, krever en sannsynliggjøring av påstandene også en slags teori om hvordan selve forretningen fungerte. Men heller ikke slikt har journalisten interessert seg for.

Organtyveri i Kosovo
Sterke påstander om at albanerne slaktet serbiske krigsfanger og solgte organene deres, vekker oppsikt. Men VG Helg tar lett på bevisene.
VG brakte i sitt helgemagasin en tre siders artikkel (Hans Chr. Hansson) om hvordan den albanske geriljastyrken UCK under krigen med Serbia fjernet organer fra serbiske krigsfanger og solgte dem til utlandet, før fangene til slutt ble drept.

Solid kilde

Historien er oppsiktsvekkende og har en prominent kilde; tidligere leder av FNs krigsforbryterdomstol i Haag, Carla del Ponte. Oppsiktsvekkende nok er dette også den eneste kilden.

del Ponte er en imponerende skikkelse og berømt mafiajeger. Hun har også akkurat skrevet en bok om sin jakt på Balkans krigsforbrytere. Det er der hun framsetter påstander om at UCK slaktet krigsfanger. Ifølge VGs gjengivelse ble operasjonene foretatt i landsbyen Burrel i Albania:

– Før kroppene rakk å bli kalde, var hjerter, levre og nyrer angivelig på vei ut til betalende kunder over hele verden.

Løse rykter?

del Ponte mistenker at 300 krigsfanger ble ofre for det groteske organtyveriet. Påstandene har vakt oppsikt i Beograd og Human Rights Watch slår alarm.

Jeg har ikke lest boka, som foreløpig bare foreligger på italiensk. Men omtalen etterlater så mange ubesvarte spørsmål, at det er mulig å mistenke at grunnlaget er løse rykter, og at det derfor ikke var mulig for krigsforbryterdomstolen å sikte noen. Historien kan, slik jeg leser den, like godt være usann.

VG Helg presenterer også motforestillinger, men langt bak i artikkelen. Den etablerer først et solid inntrykk av at dette må ha skjedd. Slik starter reportasjen (ikke på nett):

– Tirana/Beograd/Pristina/Burrel (VG): Uvitende om at de om (sic) få timer senere skulle dø, ble de ført inn i «det gule huset».

Ingen av dem ante at det var kodenavnet for operasjonsstuen.

Skjebnen var beseglet. «Pasientene» ble lagt i narkose – kirurgene sto klare med sine skalpeller.

Ubegripelig

Bortsett fra at det overhode ikke foreligger beviser, burde andre svakheter vel slått avisen i øynene. Den virker medisinsk og praktisk ubegripelig.

Etter det jeg kjenner til fra samtaler med kirurgisk ekspertise, kreves det et stort antall kvalifiserte leger og sykepleiere for å ta ut et organ som senere skal kunne brukes av et annet menneske. Operasjonen må foretas under helt sterile forhold.

Organene må transporteres videre snarest mulig, som regel med fly eller helikopter, til et moderne sykehus som kan foreta transplantasjonen. De må fraktes i spesialkonteinere.

Et hjerte må transplanteres før det er gått fem timer. Nyrene varer lengst, mens de aller færreste leger vil operere inn en lever som er mer enn 48 timer «gammel».

Den ufrivillige donorens blodtype må matche mottakerens, hvis ikke er det stor risiko for at sistnevnte også dør. Antigenene må også samsvare, ellers blir det transplanterte organet avvist. Dette kan testes i et avansert laboratorium, men knapt i en låve på landsbygda i Albania.

Stor risiko

Jeg tror ikke at det «over hele verden» står leger klar for å transplantere organer fra ukjent donor til sin egen pasient. Heller ikke at køen er lang blant mottakerne. Dessuten trengs det assistanse på mottakssykehuset fra en rekke spesialister, i Vesten opptil 20-30. Disse risikerer også karrieren hvis de trekkes inn i organhandel.

Hvordan dette storstilte organtyveriet har foregått, er overhode ikke berørt i VGs artikkel. Verken uttak, transport eller mottak er drøftet eller sannsynliggjort. Har ikke VG stilt spørsmålene?

NRK behandlet VG-saken som en blank nyhet, slik jeg hørte nyhetssendingen på radio lørdag morgen. VGs forsidetittel «FN mistenker at organer ble solgt» gir tilsynelatende tyngde, men kamuflerer i virkeligheten beretningens store svakheter.

Update:
Institute for war and peace reporting, IWPR, har en interessant gjennomgang av saken som reiser alvorlig tvil ved seriøsiteten i del Pontes anklager, utover dem jeg har omtalt.
IWP spør blant annet hvorfor den sveitiske juristen ikke brukte sin store innflytelse i domstolen til å underøske saken tidligere, hvorfor hun har holdt stille om den til boka hennes foreligger, og hvordan det kan ha seg at hennes beviser blant annet skal stamme fra en gruppe "troverdige journalister", som altså selv har latt dette scoopet forbli uomtalt.

Oppdatert:
Kontakter i Albania sier at siden hovedstaden Tirana er uten strøm i flere bydeler opptil seks timer pr. dag, er trolig strømforsyningen i Burrel enda dårligere. Rart at noen skal basere en millionbusiness i organhandel der, ikke?

Frihet = ulikhet

2008-05-28T16:53:00.004+02:00

Interessant bidrag til debatten om kjønnsroller i Boston Globe: Matematisk begavede kvinner velger bort IT-fag og ingerniøryrket til fordel for yrker der de kan jobbe med mennesker og der karrierepauser spiller mindre rolle for konkurranseevnen din i arbeidsmarkedet.
Jo større valgfrihet, jo større ulikhet, dermed større forskjeller i Norge enn i Russland.

Drap uten savnede

2008-05-24T13:28:00.005+02:00

Etterforskningen av "skrekkens barnehjem" på Jersey blir stadig merkeligere. Seriøse medier som BBC og Telegraph fortalte om hodeskaller og barnelik, med politiet som eneste kilde. Ingen var savnet.
Så viste det seg at "hodeskallen" var en beinsplint på et par centimeter. Av ukjent alder. Funnet nær en gravplass fra bronsealderen, og kanskje egentlig en bit av et kokosnøttskall.
Politiet har ført publikum bak lyset og pressen har vært mer enn villig til å hoppe på limpinnen. Norske medier slukte selvsagt saken rått og dekket den en stund som annen grøsskrim fra utlandet.
Richard Webster har stukket hull på mange av pr-triksene. Foreløpig dekker myndigheter og medier seg bak nye "spor", som trolig vil vise seg verdiløse. Ingen har øvd selvkritikk, etter det jeg kan se.
Astrid Meland og jeg har skrevet om liknende panikksaker i boka "Negre har rytme"

Pedopanikk

2008-05-21T18:40:00.004+02:00

Det viste seg at mistankene mot barnehjemspanikken på Jersey, hadde noe for seg. Det antatte beinfragmentet, omtalt i respekterte og løsaktige britiske medier som hodeskalle og barnelik, er bit av en kokosnøtt.
Spiked har en interessant gjennomgang av saken, og konkluderer med at slik moralsk panikk ikke er et produkt av bermens stygge instinkter, men oftest er initiert av mektige kretser og heiet fram av mediene.
Jeg skrev litt om saken her.

Stick to the facts

2008-05-13T22:57:00.000+02:00

Roy Greenslade sparker inn en dør som ikke har fått hengslene smurt på ganske lenge. I bloggposten "In my opinion, let's stick to the facts" spør han om den utbredte forestillingen om at avisenes krisesvar er å ta steget helt ut og satse på vridd informasjon, egentlig er så veldig smart. Anbefales!

Dagbladet flytter og tar unoter med seg

2008-05-11T21:46:00.003+02:00

Dagbladet flytter til Havnelageret rett ved Oslos praktfulle nye opera tirsdag. Det vil si, db.no har allerede vært på plass i en ukes tid, slik det sømmer seg.
Sjefredaktør Anne Aasheim har skrevet sluttord fra Akersgata (ikke på nett). Artikkelen illustrerer kanskje ett av avisas problemer; den ujevne kvaliteten.
"...Oslo Havnelager som venter oss med 7500 kvadratmeter fordelt på to etasjer i hovedstadens eldste bygning", skriver Aasheim i første avsnitt. Men Oslos eldste bygning er Rådhusgata 19, som sto ferdig i 1626.
Havnelageret ble bygd i 1916, tror jeg. Det står da også lenger ned i redaktørens artikkel. Svakt deskarbeid preger avisa altfor ofte. Hva skjedde her?
Det samme kan man spørre seg når ubehjelpelige avsnitt som dette plager øynene:
"I de siste åra har Dagbladet, som mange andre papiraviser, hatt store utfordringer når det gjelder opplaget på papiravisa."
Men langt verre enn flyttesaken, synes jeg hermetikkavisas kommentarartikkel om den grove mishandlingssaken i Amstetten, er. Under tittelen "Arven etter Adolf...?" koker Dagbladets stringer i Berlin, Asbjørn Svarstad, en underlig røre:
"Det er rent og pent i Amstetten. I hvert fall på torget og langs gatene. Men overflaten narrer. Her skjer det grusomme ting under jorda. I nattas mulm og mørke kryper perverse besteforeldre ned i hulene sine og finner fram fjernkontrollen til elektronisk styrte jerndører foran døtres og datterdøtres hemmelige fengsler."
Når østerrikske kommentatorer mener Natascha-sakens og Fritzl-sakens geografiske tilhold i samme land skyldes tilfeldigheter, mener tilsynelatende Svarstad det skyldes at de er livredde for svikt i turismen.
Hvis ugjerningen i Amstetten og Natascha Kampuschs lange fangenskap forteller oss noe viktig om nasjonen Østerrike, altså til forskjell fra kidnappinger, innesperring og misbruk i alle verdens andre land, ser det ikke ut som om Dagbladet har funnet ut av det. Dermed blir avisas nedrykker "Hva er galt med Østerrike?" bare meningsløs. Spørsmålet er like ubesvart etter kommentaren. Min forrige bloggpost lenker til Spikeds drøfting av det samme.
Svarstad er ellers etter det jeg kan se den journalisten som oftest har tydd til klisjeer om "udyr", "monster", "skrekkens hus", "skrekk-kabinettet" i Amstetten-saken. Denne iveren etter å lede leserne til konklusjonene, i stedet for å presentere fakta og la oss konkludere selv, er en annen av avisas svakheter.
Søndagsbladet sper også på med fire sider om "udyret fra Ardennene", den franske voldtektsforbryteren og drapsmannen Michel Fourniret. Artikkelen er skrevet av Anne Aasheims lillebror, og er full av påfallende detaljerte beskrivelser av en forbrytelse vi allerede kjenner godt til. Her er lite nytt og motivet er tilsynelatende Amstetten. Kulturavisa Aasheim hyller på side tre, kunne trolig vært tjent med litt mindre kriminaljournal lenger bak. Men selvros skal man lytte til, den kommer alltid fra hjertet.
Oppdatering:
Svarstad følger opp tirsdag 13.5. (ikke på nett) med artiklene "Livet i helvetes kjeller" og "Sterkt møte". Den førstnevnte forteller at åstedsteknikerne måtte få krisepsykologisk hjelp. Opplysningen stammer fra "kilder tett på psykologene" og er hentet fra avisa Österreich.
Hovedsaken har gitt dagens forside med titlene "Barna mine. Dere er så vakre!", "Er det virkelig deg?" og "Jeg vil aldri se ham igjen!"
Dette framstilles som virkelige sitater fra Elisabeth Fritzl. (Dagblad-deskens interne regler skal angivelig være at anførselstegn angir ekte sitat, talestrek omtrentelig sitat og kort talestrek et mulig sitat eller "det personen må ha tenkt").
Her dreier det seg om sitater løftet fra (og kreditert) britiske Sunday Mirror. De stammer fra Elisabeths søster Gabriele Helm (36). Det framgår ikke om hun var til stede da uttalelsene falt, eller har fått dem fra andre slektninger.
Jeg leser dem med dyp mistro. De er for "perfekte" og lyder ikke slik noen ville snakke i det de hjelpes ut av 24 års fangenskap:
"Jeg fatter ikke at jeg er fri. Er det virkelig deg?"
"Jeg trodde aldri at jeg skulle få se deg igjen. Dette blir for sterkt."
"Barna mine. Dere er så vakre!"
- Søsteren mener at Elisabeth viser tegn på Stockholm-syndromet. På en måte elsker hun fremdeles faren sin, skriver Dagbladet.
Jeg kan ta fryktelig feil, men dette minner sterkt om britisk tabloiddiktning, smurt med penger. Burde ikke kvalitetsavisa Dagbladet ønsker å være, holde litt distanse til slikt?

Hva er galt med Østerrike?

2008-05-04T21:26:00.001+02:00

Josef Fritzls brutale overgrep mot barn og barnebarn (og kanskje flere) i Amstetten har påkalt voldsom mediedekning. Det skyldes åpenbart sakens oppsiktsvekkende trekk og noen tilsynelatende likheter med Natascha Kampuschs skjebne.
Dermimot er det vanskelig å få øye på at den rommer noen viktige politiske elementer. Spikeds Brendan O'Neill forklarer hvorfor.

Melketannmysteriet

2008-04-26T23:28:00.000+02:00

Historien om funn av "barnelik" i et nedlagt barnehjem på øya Jersey begynner å likne et eksempel på moralsk panikk, drevet fram av mediene, politkere og politi. Denne rapporten til Richard Webster dokumenterer tilsynelatende at det meste vi er blitt fortalt, er feil.
Nyhetsmedier i en rekke land har forvrengt fakta i saken. BBC meldte om "Barnelik funnet" enda BBC var klar over at man undersøkte et benfragment som kunne stamme fra et menneske som kunne ha vært et barn som kunne ha dødd mens barnehjemmet var i drift.
Noen hundre meter unna er en gravplass fra bronsealderen. Websters undersøkelser tyder på at beinresten kan være mange tusen år gammel.

Rasist eller kvinnehater

2008-04-23T11:57:00.000+02:00

En av CNNs ekspertkommentatorer sa under nattens valgdekning, nokså presist gjengitt, at det er enda flere velgere som hater svarte enn som hater kvinner. og at det kan avgjøre valget.
Jeg skjønner ikke hvordan hun får det til å stemme med den historisk høye deltakelsen i demokratenes primærvalg. Folk er gått mann av huse for å stemme på enten en kvinne eller på en svart. Det er da vel ikke skjedd av hat?
Resultatene veksler jo også fra stat til stat, slik at kvinnehaterne da må være flest i noen stater, og de som hater svarte flest i de andre. Mange har også skiftet kandidat underveis i primærvalgkampen, og dermed sitt foretrukne hatobjekt.
Denne klisjepregete oppfatningen av velgerne (altså "de andre", the great unwashed, bermen, ikke vi) har ikke dekning i holdningsundersøkelser, og nå tilsynelatende heller ikke i stemmegivning. På tide å kaste en elitefordom på båten?

Millioner forsvinner

2008-04-18T23:23:00.002+02:00

Dette skjønte jeg nok ikke:
Magasinet D2 skriver i dag (Susanne Østby Sæther, side 48) at "for hver film som lages i dag...forsvinner tusener av eldre filmer uten spor".
Det er sånt som får meg til å stoppe opp og regne, noe jeg ikke er særlig god til. Men la oss anta at det bare lages 1000 nye filmer i året og at "tusener" betyr minst 3000. Da forsvinner altså tre millioner filmer sporløst hvert år. Hvor lenge kan dette vare, før tilmed filmene som ble laget i fjor, forsvinner?
(Og hva er løsningen, lage færre filmer så ikke like mange forsvinner, eller flere, så vi tross alt fyller opp i arkivet?)
Jeg har ikke klart å finne tall på hvor mange filmer som lages hvert år. Heller ikke hvor mange man egentlig tror blir borte, selv om Wikipedia oppgir det gjelder svært få av dem som er laget etter 1950.
Men noe må da være feil med DNs tall?

Fanføkkingtastisk

2008-04-10T22:10:00.001+02:00

En perle via Vampus; Den seksuelt utydelige Ted Turner, 69 år og et forbilde for alle FN-venner, har funnet ut at midt i dette hundreåret, når han dessverre alt er borte, går verden under i et kannibalistisk ragnarok.
Dystopiene stables fortiden høyere enn havet kan stige, enda det visstnok verken er IPCC-konsensus (etter rusten hukommelse) om 80-200 cm, Al Gores seks meter, eller endetidsvarselet om 75 meter.
I kristensosialistiske Aftenposten grovt tittelvrengt som NASAs mening.

Velger tidlig død

2008-04-08T21:23:00.000+02:00

Leser en liten bok, egentlig et langt essay; "The Persistence of Poverty: Why the Economics of the Well-off Can't Help the Poor" av Charles Karelis. Han drøfter hvorfor fattige oppfører seg på måter som forsterker og forlenger fattigdommen, så som å jobbe mindre enn andre, ikke spare, drikke mye og bryte loven. Se omtale av boka her.
Hvis du leste anmeldelsen, så du at det ikke dreier seg om vulgærdarwinistisk determinisme. Karelis drøfter snarere om det kan virke fornuftig å oppføre seg dumt, hvis omstendighetene er tilstrekkelig gale.
Det fikk meg til å tenke på helse. Når Oslo Øst røyker mer og trimmer mindre enn Oslo Vest, kunne det vel etter Karelis' hypoteser forklares med at utsiktene til å forlenge livet med noen år (i bakre ende), framstår som mest attraktivt for dem som har svært god råd. De vil kunne flytte til varme steder, ansette personlige pleiere, investere i tilrettelagt bolig, betale for andre tjenester utover de myndighetene tilbyr eldre.
Jo færre slike muligheter du har, jo mindre attraktivt blir det kanskje å bytte øyeblikkets gleder med litt lengre liv.

Personangrep og moderering

2008-03-31T15:36:00.001+02:00

Aftenposten er de siste dagene kritisert for å åpne spaltene for anti-rasjonelle kronikker og debattinnlegg uten motforestillinger. Heldigvis kommer innvendingene raskt i nettdebatten, som igjen viser sin verdi.
Da jeg lette etter reaksjoner på Jon Kalbeins kreasjonisme (søkte jon kvalbein site:google.com, siden avisens eget Sesam-søk er så dårlig), kom jeg over denne bloggkommentaren:
Bare for å dra det ned på det personlige plan slik du Kvalbein gjorde da du fortalte min kone at hun ville komme til helvete når hun døde..
Dette sa du til min kone mens hun gikk ett år på Kviteseid gym.
Håpet du da å skremme henne på bedre tanker?
Jeg tror heller du eventuellt ville hatt mer hell med deg om du haddde satset mer på å spionere på studenter i skjul av buskene slik du også var kjent for, og ble observert gjøre.

RESPECT! Jon

Om ikke gud ser alt, bør hvertfall alt fram på nett.

Måtte bare hjelpe dere litt på vei med å slå bena under hverandre:)
Kos dere.

Aftenposten.no har siden fjernet innlegget, som bryter med avisens holdning til ryktespredning og uverifiserte anklager. Det skjedde etter at jeg gjorde redaksjonen oppmerksom på kommentaren.
Den er lagt inn av en registrert bruker. Dermed blir den etter Aftenpostens nåværende rutiner ikke forhåndsgodkjent. Og siden ingen klaget, var ikke redaksjonen oppmerksom. Avisen forhåndsgodkjenner nå over 1000 innlegg i døgnet fra uregistrerte.
Når dette innlegget ikke ble påklagd, skyldes det trolig at det ligger innenfor hva nettfolket aksepterer.

Nettannonser

2008-03-30T14:18:00.000+02:00

Det er faktisk ganske kult at når jeg med norsk ip "leser" El Pais om Condoleezza Rice i Israel , får jeg opp tekstannonnsen "Lær hebraisk raskere". Google AdSense virker så godt allerede at det er umulig å tenke seg en bedre plattform enn nett for småannonser.

Snøblinde afrikanere

2008-03-14T13:40:00.002+01:00

Dagens Næringsliv rapporterte tirsdag livlig om hvordan kokain-transitt ødelegger verdens femte fattigste stat, Guinea-Bissau. Artikkelen er i all hovedsak løftet fra britiske Guardian.
Saken er alvorlig og vel verd omtale. Men jeg tror det skortet på ettertanke da DN skrev:
Kokain-helvetet begynte for tre år siden da fiskere på øyene utenfor Guinea-Bissau fant store pakker kokain på strendene. Narkotikaen var dumpet fra smuglerskip på vei fra Sør-Amerika til Europa, sannsynligvis fordi kystvakten nærmet seg.
Lokalbefolkningen visste ikke hva de skulle gjøre med det mystiske hvite pulveret, og avisen The Guardian forteller at folk smurte det på kroppen og avlingen under tradisjonelle seremonier. De skal til og med i mangel av kritt ha brukt kokain til å merke linjene på en fotballbane.
Eller som det heter det i Guardians original:
Guinea Bissau's cocaine Calvary began three years ago when fishermen on one island found packages of white powder washed up on the beach. They had no idea what the mysterious substance was. 'At first, they took the drug and they put it on their bodies during traditional ceremonies," recalls local journalist Alberto Dabo. 'Then they put it on their crops. All their crops died because of that drug. They even used it to mark out a football pitch'.
Det er da underlig å omtale afrikanere som så tullete uvitende, selv om hensikten er god? Kilden er altså en lokal journalist, som "erindrer".
Her mangler ihvertfall flere detaljer: Hvordan gikk kampen? Antar det sto 38-27 til pause, men at ingen kom ut fra garderoben til de siste 45 minuttene.

Profitten forklarer

2008-03-11T09:13:00.001+01:00

Sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land og andre moralsk forargede kritikere av nettdebatten, mener det er profittmotivet som driver redaktører til å motsette seg tvungen forhåndsmoderering. Slik slipper de argumentere for eller imot helt frie ytringer.
Hvis jeg demonstrerer at det er langt større profitt i en strengt redigert debatt, fordi sentrale aktører foretrekker å delta der, den vil få velvillig omtale overalt og annonsørene langt heller vil avertere i operaens foaje enn på "dovegger", kunne man da fordømme mitt prosjekt som profittmotivert og slik slippe ta stilling til om streng dørvokting av ordskiftet er bra eller dårlig?

Nye interesser?

2008-03-01T07:01:00.000+01:00

Trafikken stuper på sosiale nettverk, melder Svenska Dagbladet ifølge SVT. Lunarstorm skal ha mistet halvparten av trafikken og Facebook faller også.
Kanskje er Nettby allerede for sent ute med sin svenske offensiv?

Sjel i flukt

2008-02-18T19:41:00.000+01:00

Avdøde Ingmar Bergman har etter sin død vist seg minst to ganger for de levende. Det er skjedd i en fugls skikkelse. Eller flere fugler.
Først viste den verdenskjente regissøren seg for Liv Ullman. Han dukket opp i Sveits, der den norske skuespilleren var dratt rett etter at Begman døde den siste junidagen i fjor.
Den andre apparisjonen skjedde til ære for den svenske skuespilleren, og norgesvennen, som det visst skal hete, Peter Stormare. Da var Bergman-fuglen tilsynelatende litt mer sky, og nøyde seg med å sette seg på gjerdet.
Begge smått overnatrulige hendelser foregikk kort etter kunstnerens dødsfall. Av ukjente grunner valgte de kjente skuespillerne først å fortelle om hendelsene et halvår senere. Hvis de hadde vært litt raskere ute, kunne kanskje flere blitt opppmerksom på at Bergman flakser omkring. Da kunne vi fått langt flere observasjoner av den fjerkledde regissørsjelen.
Det framgår ikke av intervjuene med Ullman og Stormare om det dreier seg om samme fugl, eller om Bergmanns sjel flakser omkring. Men det siste er mest sannsynlig, siden fuglene trolig var ganske små og alminnelige. Intet annet blir iallfall fortalt til de uvalig lite nysgjerrige journalistene som har dekket saken. Ulmans gjest fløy jo inn gjennom det åpne vinduet, slik helst småfugler gjør. Og siden få av dem trekker mellom Sveits og Sverige sommertids, kan vi anta at Bergmans sjel velger fugl etter omstendighetene, kanskje etter hvilke fugler som befinner seg i nærheten av dem han ønsker å vise seg for?
Da kan vi bare vente til Woody Allen ser Bergman som due på Manhattan.

Turbanbombe

2008-02-16T02:35:00.000+01:00

Journalisten publiserte forleden danske Kurt Westergaards tegning av muslimen med bombe i turbanen, altså den mest omstridte av Muhammed-karikaturene.
Det er første gang Journalistenes fagblad gjengir en av de 12 tegningene fra Jyllands-Posten.
Dagbladet.no var en av de første norske nettavisene som omtalte det gryende internasjonale spetakkelet om karikaturtegningene i januar 2006. db.no (der jeg var redaksjonssjef), gjenga flere av tegningene. De er siden fjernet fra artikkelen, mens faksimilen av helsiden i Jyllands-Posten er beholdt.
Beslutningen ble tatt av avisas sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen, og var selvsagt i hans rett, selv om mange i nettavisa var uenige. Det er likevel problematisk at pressehistorien "retusjeres" på denne måten. Siden originalen ikke finnes i Google cache, er altså det historiske sporet av hvordan db.no presenterte saken i tekst og bilder dagen før Magazinets omstridte gjengivelse av karikaturene, utilgjengelig for ettertiden.
Det samme skjedde faktisk denne uka, da db.no omtalte mulige drapsplaner mot tegneren. Denne artikkelen gjenga Westergaards tegning, som senere ble fjernet uten informasjon til leserne. Dbs redaktør forklarer inngrepet her.
Redaktøren i danske Politiken forteller her hvorfor han igjen har publisert karikaturen, selv om avisen er helt uenig med Jyllands-Posten.

Superdelegater

2008-02-11T12:23:00.000+01:00

Det demokratiske partiet har 796 såkalte superdelegater på sommerens landsmøte (convention). Disse er, i motsetning til de 3.253 som velges i primærvalg eller på nominasjonsmøter, ikke bundet til å stemme for en av kandidatene som overlever så langt, også kalt Billary og Obambi.
Superdelegatene utgjør altså nesten 20 prosent av landsmøtet. De fleste er høye tillitsvalgte i partiet, noen er tidligere lederskikkelser uten formelle verv, som Bill Clinton, Jimmi Carter og Walter Mondale. Superdelegatene står helt fritt (kanskje ikke Bill).
Det trengs 2025 stemmer for å bli Demokratenes presidentkandidat. Når superdelegatene tidligere har vært lite omtalt, er det fordi avstanden har vært så stor at hvordan de fordelte seg, spilte liten rolle. I år kan det bli annerledes og tallene for de valgte landsmøtedelegatene er tilmed litt omstridt, skriver Wall Street Journals morsomme tallknuser Carl Bialik.

Mer om superdelegatenes historie i WSJ

Rapport fra høyre flanke

2008-02-05T23:34:00.000+01:00

Huckabee gjør det litt bedre enn ventet i Sørstatene. Lite tyder likevel på at han kan fravriste McCain nominasjonen. Hillary kan være i ferd med å gjøre comeback. Mye henger på California, som ikke er klart før i 6-tiden.

Oddsen på Hillary Clinton øker på de elektroniske markedene der man kan sette penger på valget. Det kan tyde på lekkasjer fra valgdagsmålingen i California og at Barack Obama trekker fra. Sjekk Betfair.com.
Men forhåndsstemmene vil spille stor rolle blant demokratene i den mest folkerike staten. Noen anslag går ut på at nesten halvparten av Californias demokratstemmer er avgitt på forhånd. Det taler for Hillary, sier Jon Henrik Gilhuus i Monticello.no, analysebase på høyresiden.

USA-venn Jan Arild Snoen som har bloggen Mediekritikk på Minerva, har invitert venner og bekjente til å følge nattens primærvalg fra KNA-hotellet i Oslo. Jeg er også der for å nyte godt av den utømmelige detaljkunnskapen Snoens og hans kumpaner besitter om amerikansk politikk.

Forhåndsredigering

2008-02-04T09:36:00.000+01:00

Rundt 60 prosent av redaktørene organisert i Norsk redaktørforening svarer i en questback-undersøkelse at de ikke forhåndsredigerer nettdebatten.
37 prosent leser innleggene før de blir publisert. Det framgår ikke om ulike typer medier gjennomgående forholder seg ulikt.

Debattregler i nettavisene

2008-02-03T15:01:00.000+01:00

Dagbladet.nos debattregler er litt bortgjemt. De lyder:

* Vi vil svare deg så raskt vi kan.
* Dagbladet forbeholder seg retten til å forkorte innsendte innlegg.
* Avisa tar ikke ansvar for innsendt materiale som ikke er bestilt.
* Dagbladet forbeholder seg rett til å lagre og utgi alt stoff, herunder å legge stoffet i et elektronisk arkiv og gjøre det tilgjengelig i andre publikasjoner.
* Personalia vil kun bli brukt i forbindelse med innsendt materiale og vil på ingen måte bli videredistribuert.

Bergens Tidene har disse:
Som bruker av forumet vårt ber vi deg akseptere følgende regler:

* Ditt innlegg vil bli publisert umiddelbart hvis du er en registrert bruker. Du er personlig ansvarlig for innholdet i innleggene du legger ut i forumet, og vil holde Bergens Tidende skadesløs for ethvert eventuelt krav fra tredjeperson som følge av dine debattinnlegg.
* Diskuter sak, ikke person! Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
* Du kan ikke skrive, laste opp, linke til eller på annen måte publisere noe som kan medføre straffeansvar, er ærekrenkende, rasistisk, truende, obskønt, pornografisk eller på annen måte er i strid med norsk lov.
* Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av en tekst eller artikkel, men da må kilden komme tydelig fram.
* Det er ikke tillatt med personlige angrep, trusler, ærekrenkende innlegg eller bringe til torgs sladder og detaljer som kan krenke berørte personer.
* Spamming (å poste samme innlegg flere ganger) er ikke tillatt og vil føre til utestengelse fra forumet.
* Flooding (å gjenta en linje mange ganger) er ikke tillatt.
* Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
* Innlegg som inneholder reklame eller andre forsøk på å selge produkter eller tjenester, godtas ikke. Verving er ikke tillatt.
* Bergens Tidende forbeholder seg retten til å redigere eller trekke tilbake innlegg vi mener er i strid med våre grunnregler. Videre forbeholder vi oss retten til, uten forvarsel, å nekte brukere vi mener ikke overholder grunnreglene, adgang til å poste nye innlegg i diskusjonsforumene. Vi forbeholder oss også retten til å fjerne innlegg som ikke holder seg til temaet i den debattgruppen det er postet i.
* Innlegg som inneholder rasisme, hets mot folkegrupper, virker injurierende eller krenkende, inneholder reklame, er i strid med opphavsretten eller på annen måte er i strid med norsk lov vil bli fjernet uten forvarsel.
* Bergen Tidende har rett i all fremtid uten godtgjørelse å bruke og redigere ditt debattinnlegg i alle medier.
* Dersom du mener et innlegg ikke skulle vært publisert i forumet, vær rask med å tipse oss på forum@bt.no

VGs nettforum:
Regler for VG Netts debattforum

Velkommen til VG Netts nye og forbedrede debattforum. Enten du allerede er en trofast bruker eller kaster deg inn i debatten for første gang, ber vi deg forholde deg til, og å akseptere reglene som følger her.

Vårt mål er å legge til rette for bred debatt om en rekke temaer. Vi ønsker oss friske meningsutvekslinger og standpunkt, og det skal være stor takhøyde på disse sidene. Men for at debattene skal bli interessante og utbytterike for alle våre brukere, er det visse regler som må følges. Reglene er minimumskrav. Vi anmoder om at du for øvrig bruker sunn fornuft og er omtenksom overfor de andre debattantene.

* Du er personlig ansvarlig for innholdet i debattinnleggene du publiserer, og vil holde VG Nett skadesløs for ethvert eventuelt krav fra tredjeperson som følge av dine debattinnlegg.
* Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter. Diskuter sak, ikke person!
* Du kan ikke skrive, laste opp, linke til eller på annen måte publisere noe som kan medføre straffeansvar, er ærekrenkende, rasistisk, truende, obskønt, pornografisk eller på annen måte er i strid med norsk lov.
* Du forplikter deg til å følge norske opphavsrettsregler. Du kan ikke kopiere artikler som er publisert i andre medier. Du kan imidlertid sitere korte utdrag, men da med tydelig referanse til hvor artikkelen har vært publisert og hvem som har skrevet den.
* Du forplikter deg til ikke å krenke privatlivets fred.
* Gjentatte postinger av samme innlegg, såkalt "spamming", forsøk på å avspore debatten, eller andre forsøk på å ødelegge debatten er ikke tillatt.
* Hold en saklig tone i dine innlegg.
* Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
* VG Netts debattforum kan kun brukes på en ikke-kommersiell måte. Det er ikke tillatt å poste innlegg som inneholder reklame, forsøk på å selge produkter, verving til organisasjoner og lignende.
* VG Nett forbeholder seg retten til på et hvilket som helst tidspunkt å redigere eller trekke tilbake innlegg vi mener er i strid med våre grunnregler. Videre forbeholder vi oss retten til, uten forvarsel, å nekte brukere vi mener ikke overholder grunnreglene, adgang til å poste nye innlegg i diskusjonsforumene. Vi forbeholder oss også retten til å fjerne innlegg som ikke holder seg til temaet i den debattgruppen det er postet i.
* VG Nett tillater ikke innlegg som er trakasserende, bevisst sprer usannheter eller som på annen måte vil oppfattes som upassende. Søk å vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Debatten blir bedre uten nedsettende kommentarer om andre.
* Gjennom dine debattinnlegg overfører du til VG Nett en evigvarende og eksklusiv rett til uten godtgjørelse å bruke og redigere ditt debattinnlegg i et hvilket som helst medium VG måtte velge å publisere det i.

Vær rask med å tipse diskusjon@vg.no dersom du ser et innlegg som du mener ikke skulle vært publisert i våre diskusjonsgrupper.

Fra VGs bloggregler:
Hva er jeg ansvarlig for?

Du er ansvarlig for alt som publiseres i din blogg. Det vil si alt som andre kan lese, se og høre i din bloggen. Du er med andre ord ikke bare ansvarlig for det du skriver, de bildene du legger inn og videoene du viser, men også kommentarene som andre har skrevet. Hvis noen skriver en kommentar som du lar stå publisert, kan du bli holdt ansvarlig om den inneholder et lovbrudd eller bryter med reglene for å bruke bloggen.

Du må følge norsk lov og det betyr at du må ha opphavsretten på alt du publiserer. Hvis du bruker en video fra YouTube eller andre steder kan du bli holdt ansvarlig for å offentliggjøre den i din blogg. Hvis du finner et bilde og bruker det på din blogg kan du bli bedt om å betale for å ha publisert det. Hvis du finner en artikkel som du kopierer til din blogg kan du bli anmeldt for brudd på lov om opphavsrett.
Dette høres kanskje komplisert og alvorlig ut men er det egentlig ikke. Så lenge du skriver bloggen din selv, følger med på kommentarene, bruker dine egne bilder og videoer og følger sunn fornuft og normal folkeskikk er det ingen fare.

Aftenposten.no:
Regler for debatt og kommentar

Du er personlig ansvarlig for dine egne innlegg. Dette innebærer at et eventuelt ansvar som følger av dine ytringer i debatten påhviler deg alene.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten løpende og håndhever reglene etter eget skjønn. Innlegg som etter redaksjonens skjønn er upassende fjernes uten forutgående varsel, og brukere som begår grove overtramp kan få advarsler og/eller bli utestengt i kortere eller lengre tid. Dersom du oppdager innlegg som du mener er upassende eller støtende, ber vi om at du kontakter redaksjonen for vurdering og eventuell sletting av det aktuelle innlegget (se nedenfor).

Du må registrere deg for å skrive i debatten, men du forblir anonym i forhold til de andre brukerne. Informasjon om ditt brukerforhold vil kunne overleveres til myndighetene eller politiet dersom det foreligger grunnlag for dette.
Nettikette

I debatten skal du kunne si hva du mener om det meste, men det forventes at du utviser respekt og saklighet ovenfor de andre debattantene. Redaksjonen følger med på debatter og kommentarer, veileder og fjerner/redigerer upassende innlegg etter beste evne, men du kan også tipse oss dersom du ser innlegg du mener er upassende. Det er redaksjonen som til enhver tid bestemmer hva som godtas eller ikke. Vi tar også forbehold om at innlegg som hører under andre temagrupper flyttes til riktig sted.
Vi vil ikke tillate følgende:

* Innlegg som strider mot norsk lov eller alminnelig folkeskikk vil bli fjernet. Det inkluderer bl.a. hets mot folkegrupper, spredning av pornografi, oppfordringer til ulovligheter, rasisme, injurierende innlegg og brudd på opphavsrett. Det samme gjelder bilder eller lenker som viser til nettsteder med ulovlig eller upassende innhold. Også brukernavn som anses upassende vil bli fjernet eller endret.
* Personangrep
Selv om man er uenige, forventer vi at man behandler andre debattanter med respekt. Krenkende og nedsettende kommentarer om motparten er et tegn på at man selv er gått tom for argumenter, og denne type innhold vil bli fjernet. Ta ballen, ikke mannen! Vi vil ikke tillate ryktespredning om enkeltpersoner. Det er selvfølgelig tillatt å diskutere offentlige personer i kraft av deres verv på en saklig måte.
* Reklame
Reklame for produkter eller kommersielle bedrifter vil bli fjernet. Det er heller ikke tillatt å bruke det interne meldingssystemet til å spre reklame eller lignende.
* Avskrift
Aftenpostens debattsider er et forum for lesernes meninger. Lange utdrag fra andre publikasjoner vil bli fjernet av hensyn til opphavsretten. Hvis du vil diskutere en artikkel fra et nettsted, bør du sitere hovedpoengene og legge inn en lenke til kilden. Husk også på opphavsretten ved bruk av bilder. Vær sikker på at bildene du publiserer ikke er beskyttet. Dersom du legger inn et bilde av en enkeltperson, vil dette normalt kreve samtykke fra vedkommende.
* Fremmedspråk
Vi tillater kun innlegg på skandinaviske språk eller engelsk.

Tips og råd

For å gjøre oppholdet i debatten så hyggelig som mulig for alle, anbefaler vi deg å følge disse reglene:
Kort og godt

Erfaringer tilsier at de lengste innleggene blir minst lest. Det lønner seg å legge inn flere korte innlegg fremfor ett langt. Tittelen på debatten bør fortelle hva du faktisk ønsker å diskutere. Da vil flere lese innlegget ditt, og du får mer respons.
Hold deg til temaet

Ikke skift tema midt i en debatt - opprett heller en ny.
Unngå "spamming"

Ikke legg innlegg i grupper der de ikke hører hjemme. Ikke post identiske innlegg i flere grupper.
Unngå skriking

Unngå å skrive innlegg med bare store bokstaver - det oppfattes som "skriking", og er slitsomt å lese. Unngå også å bruke flere utropstegn etc. enn nødvendig.
Anonymitet

Det er bare redaksjonen som kjenner din epost-adresse. Hvis du vil fortelle andre mer om deg selv, kan du bruke profilsiden. Hvis du vil kommunisere direkte med andre debattanter, kan du bruke det interne meldingssystemet. Tenk deg om før du oppgir personlig informasjon - vi kan aldri garantere at noen ikke vil misbruke dette.
Tips om upassende innlegg

Hvis du ser et innlegg du mener er strider mot våre regler, ser vi gjerne at du varsler oss ved å trykke på knappen , som står ved alle innlegg. Da vil redaksjonen vurdere dette innlegget spesielt. Det er redaksjonen som avgjør om innlegg skal fjernes eller ikke.

Aftenposten og Aftenposten Multimedia forbeholder seg retten til å viderebruke og publisere alle innlegg i den form de måtte ønske. Brukere kan ikke uten videre kreve sine innlegg fjernet i ettertid.

Spørsmål om debatten kan rettes til debattleder@aftenposten.no
VEDTAKELSE AV VILKÅRENE

Velkommen til Aftenposten. Aftenposten leverer sine tjenester til Dem på de betingelser som fremgår av de følgende vilkår som vil kunne bli oppdatert av oss fra tid til annen uten nærmere varsel. Når De bruker en bestemt tjeneste fra Aftenposten, vil både De og Aftenposten i tillegg være forpliktet av enhver retningslinje eller regel som gjelder for denne tjenesten i henhold til oppslag som til enhver tid måtte finnes på angjeldende tjeneste. Alle slike retningslinjer og regler er med denne henvisningen gjort til en del av vilkårene.
DERES REGISTRERINGSFORPLIKTELSER

Som gjengjeld for Deres bruk av Tjenesten, aksepterer De å: (a) gi sannferdig, nøyaktig, aktuell og komplett informasjon om Dem selv som forespurt av Tjenestens registreringsskjema (slik informasjon heretter kalt "Registreringsdata") og (b) opprettholde og omgående oppdatere Registreringsdataene, slik at disse forblir sanne, nøyaktige, aktuelle og komplette. Hvis De gir informasjon som er usann, unøyaktig, foreldet eller ufullstendig, eller Aftenposten har rimelig grunn til å mistenke at slik informasjon er usann, unøyaktig, foreldet eller ufullstendig, har Aftenposten rett til å suspendere eller avvikle Deres konto og nekte enhver eksisterende eller fremtidig bruk av Tjenesten (eller noen del av denne).

Vi ber Dem huske at Tjenesten er utformet for å appellere til et bredt publikum. Som lovlig verge er det derfor Deres ansvar å bestemme hvorvidt noen del av Tjenesten eller Innholdet (som definert i punkt 6 nedenfor) er upassende for Deres barn.
AFTENPOSTENS RETNINGSLINJER FOR PRIVAT INFORMASJON

Registreringsdata og en del annen informasjon om Dem selv er underlagt våre retningslinjer for privat informasjon:

Aftenposten tar personvern på alvor. Les teksten nedenfor hvis du vil vite mer om våre retningslinjer for personvern.
Hva dekker retningslinjene for personvern?

Retningslinjene for personvern dekker Aftenpostens håndtering av personlige opplysninger som Aftenposten samler inn når du er på Aftenposten-området, og når du bruker området, og når du bruker Aftenpostens tjenester. Retningslinjene dekker også Aftenpostens håndtering av personlige opplysninger som Aftenpostens samarbeidspartnere deler med Aftenposten eller som Aftenposten samler inn på andre Web-områder.

Retningslinjene gjelder ikke praksisen hos selskaper som Aftenposten ikke eier eller har kontroll over, eller til personer som ikke er ansatt eller på andre måter har tilknytning til Aftenposten.
Kontoinformasjon

Når du registrerer deg hos Aftenposten eller sender inn informasjon til Aftenposten vil det rutinemessig bli laget en midlertidig kopi av informasjonen for å hindre tilfeldig tap som følge av datafeil eller menneskelig svikt.

* Aftenposten holder din kontoinformasjon aktiv i våre brukerregistreringsdatabaser slik at du får øyeblikkelig tilgang til dine personlige innstillinger hver gang du besøker Aftenposten.
* Hvis du ber Aftenposten om å slette din Aftenpostenkonto, vil din konto som regel bli deaktivert og deretter slettet fra brukerregistreringsdatabase. Denne forsinkelsen er nødvendig for å hindre brukere fra å ta del i urettmessige handlinger.
* Vennligst noter at all informasjon vi har kopiert kan forbli lagret i (back-up) arkivet en viss tid etter at du har bedt om sletting av informasjonen. Dette kan være tilfelle selv om ikke noe av din informasjon blir liggende i våre aktive brukerdatabaser.

Informasjonsinnsamling og brukspraksis

Aftenposten samler inn personlige opplysninger når du registrerer deg for å få en Aftenposten-konto, når du bruker visse Aftenposten-produkter eller -tjenester, når du besøker Aftenposten-sider og når du går inn på reklame eller utlodninger. Aftenposten får også personlige opplysninger fra våre samarbeidspartnere.

Når du registrerer deg som Aftenposten-bruker, ber vi deg oppgi personopplysninger som for eksempel navn, e-postadresse, fødselsdato, kjønn, postnummer, yrke, mobiltelefonnummer og personlige interesser. Når du så er registrert hos Aftenposten og logger deg på våre tjenester, er du ikke anonym for oss.

Aftenposten mottar og registrerer også opplysninger på serverloggene våre fra leseren du bruker samt fra IP-adressen din, Aftenposten-cookieopplysninger og siden du vil inn på.

Aftenposten kan bruke opplysningene til tre formål: Vi kan tilpasse produktet og innholdet du ser, på grunnlag av opplysningene du oppgav da du registrerte deg og din aktivitet på Aftenposten, vi imøtekommer etterspørselen etter bestemte produkter og tjenester og vi kontakter brukerne i forbindelse med spesialtilbud og nye produkter.
Informasjonsdeling og opplysningspraksis

Aftenposten selger eller leier ikke ut personlige opplysninger til tredjeparter.

I følgende tilfeller kan Aftenposte dele personlige opplysninger om brukerne med andre selskaper:

* Hvis vi har fått brukerens samtykke.
* Hvis vi må dele opplysningene med andre selskaper for å kunne tilby produktet eller tjenesten du har bedt om.
* Hvis vi må sende opplysningene til selskaper som tilbyr brukeren et produkt eller en tjeneste på vegne av Aftenposten. (Dersom det ikke opplyses om annet, har disse selskapene ikke rett til å bruke personlige opplysninger til andre formål enn det som er avtalt med oss.)
* Når vi svarer på fullmakter, rettskjennelser eller rettssaker.

Cookier

Det kan være at Aftenposten legger cookier på din datamaskin.

Aftenposten tillater at selskaper som viser annonser på våre sider, lagrer og åpner egne cookier på datamaskinen. Andre selskapers bruk av egne cookier reguleres av deres egne retningslinjer for personvern, ikke av Aftenpostens retningslinjer. Annonsører eller andre selskaper har ikke tilgang til Aftenpostens cookier.
Slik redigerer og sletter du kontoinformasjon og innstillinger

Du kan når som helst redigere opplysningene og innstillingene i Aftenposten-kontoen din.
Konfidensialitet og sikkerhet

Vi begrenser tilgangen til personlig informasjon om deg til ansatte som vi antar har rimelig grunn til å ha tilgang til slik informasjon for å levere produkter og tjenester til deg og som trenger slik tilgang for å kunne utføre sitt arbeid.
Endringer i retningslinjene for personvern

Aftenposten endrer retningslinjene fra tid til annen. Hvis vi gjør omfattende endringer i måten vi håndterer personlige opplysninger på, informerer vi brukerne vha. meldinger på våre sider
MEDLEMSKONTO, PASSORD OG SIKKERHET

Når De har fullført registreringsprosessen på Tjenesten, vil De motta et passord og kontoangivelse. De er selv ansvarlig for å opprettholde konfidensialitet om passordet og kontoen, og De er selv fullt ut ansvarlig for alle aktiviteter som utføres under Deres passord og konto. De aksepterer å (a) umiddelbart underrette Aftenposten om enhver uautorisert bruk av Deres passord eller konto og ethvert annet brudd på sikkerheten og (b) forsikre at De går ut av Deres konto ved avslutningen av hver sesjon. Aftenposten verken kan eller vil være ansvarlig for noe tap eller skade som måtte oppstå som følge av at De ikke etterlever dette punkt 5.
MEDLEMSADFERD

De er innforstått med at all informasjon, data, tekst, programvare, musikk, lyd, fotografier, grafisk materiale, video, beskjeder eller annet materiale ("Innhold"), enten dette er lagt ut for allmennheten eller formidlet privat, utelukkende er ansvaret til de personer slikt Innhold stammer fra. Dette innebærer at De, og ikke Aftenposten, er fullt ut ansvarlig for alt Innhold som lastes opp, legges ut, sendes elektronisk eller på annet vis formidles via Tjenesten. Aftenposten kontrollerer ikke Innhold som legges ut via Tjenesten og kan derfor ikke garantere nøyaktigheten, integriteten eller kvaliteten av slikt Innhold. De forstår at ved å bruke Tjenesten, kan De bli eksponert for Innhold som er støtende, uanstendig eller forkastelig. Ikke under noen omstendighet er Aftenposten ansvarlig på noe vis for noe Innhold, herunder men ikke begrenset til feil eller utelatelser i noe Innhold, eller for tap eller skade av noen karakter som måtte oppstå som følge av bruken av noe Innhold som er lagt ut, sendt med e-post eller for øvrig formidlet via Tjenesten.

De aksepterer å ikke benytte Tjenesten til å:

* laste opp, legge ut, sende med e-post eller for øvrig formidle noe Innhold som er ulovlig, skadelig, truende, fornærmende, plagsomt, krenkende, injurierende, vulgært, obskønt, krenkende for privatlivets fred, hatefullt eller rase- eller etnisk diskriminerende eller for øvrig upassende;
* skade mindreårige på noe vis;
* utgi seg for noen annen person eller enhet, herunder men ikke begrenset til en representant for Aftenposten, foraleder, guide eller vert, eller uriktig opplyse eller på annet vis villede om Deres tilknytning til en annen person eller enhet;
* forfalske ledetekster eller på annet vis manipulere datanavn for å avdekke opphavet til Innhold som formidles via Tjenesten;
* laste opp, legge ut, sende med e-post eller for øvrig formidle noe Innhold som De i henhold til lov eller avtale eller tillitsforhold ikke er berettiget til å formidle (slik som innsideinformasjon og eierbeskyttet og konfidensiell informasjon som De har fått tilgang til gjennom ansettelsesforhold eller i henhold til konfidensialitetsavtaler);
* laste opp, legge ut, sende med e-post eller på annet vis formidle noe Innhold som krenker noens rett til patent, varemerke, forretningshemmelighet, opphavsrett eller annen eierrett ("Rettigheter");
* laste opp, legge ut, sende med e-post eller på annet vis formidle uønsket eller uautorisert reklame, markedsføringsmateriell, "junkmail", "spam", kjedebrev, pyramider eller noen annen form for uoppfordret formidling, bortsett fra på de områder som er beregnet for slike formål;
* laste opp, legge ut, sende med e-post eller på annet vis formidle noe materiale som inneholder programvarevirus eller andre programvarekoder, filer eller programmer utviklet for å avbryte, ødelegge eller begrense funksjonaliteten til dataprogramvare eller maskinvare eller telekommunikasjonsutstyr;
* forstyrre den ordinære strøm av dialog, forårsake at et skjermbilde ruller raskere enn andre brukere av Tjenesten er i stand til å taste eller på annet vis handle på en måte som begrenser andre brukeres mulighet for å delta i sanntidsutvekslinger;
* interferere med eller avbryte Tjenesten eller servere eller nettverk som er knyttet til Tjenesten eller la være å etterkomme krav, prosedyrer, retningslinjer eller bestemmelser for nettverk som er knyttet til Tjenesten;
* med eller uten forsett bryte noen gjeldende lokal, nasjonal eller internasjonal lovbestemmelse, eller på annet vis plage andre; eller samle inn eller lagre personlig data om andre brukere.

De erkjenner at Aftenposten ikke nødvendigvis forhåndskontrollerer Innholdet, men at Aftenposten eller andre utpekt av Aftenposten skal ha rett, men ikke plikt, etter eget skjønn å nekte eller fjerne Innhold som er tilgjengelig via Tjenesten. Dessuten skal Aftenposten og den Aftenposten utpeker ha rett til å fjerne ethvert Innhold som er upassende.

De aksepterer at De selv må vurdere og bære risikoen ved bruk av ethvert Innhold, herunder ved å stole på at slikt Innhold er korrekt, fullstendig eller nyttig. De aksepterer i denne sammenheng at De ikke kan etablere krav på grunnlag av tillit til noe Innhold som er levert av Aftenposten eller levert til Aftenposten, herunder men ikke begrenset til informasjon på Aftenpostens elektroniske oppslagstavler, Aftenpostens klubber eller i noen annen del av Tjenesten.

De erkjenner og aksepterer at Aftenposten vil kunne oppbevare Innhold og også offentliggjøre Innhold hvis dette er påkrevet ved lov eller fordi en i god tro har antatt at slik oppbevaring eller offentliggjøring er nødvendig for å: (a) etterkomme pålegg i juridiske prosesser; (b) reagere på påstand om at noe Innhold krenker rettigheter tilhørende tredjepart; eller (c) beskytte rettigheter, eiendom eller personlig sikkerhet for Aftenposten, Aftenpostens brukere og offentligheten.

De forstår at den tekniske prosessering og formidling av Tjenesten, herunder Deres Innhold, kan innebære (a) formidling via forskjellige nettverk; og (b) endringer for tilpassing og adaptering til tekniske krav i tilknyttede nettverk eller utstyr.
SÆRLIG ADVARSEL FOR INTERNASJONAL BRUK

I erkjennelse av Internetts globale natur, aksepterer De å etterkomme alle lokale regler vedrørende online adferd og krav til akseptabelt Innhold. I særdeleshet aksepterer De å etterkomme alle gjeldende lovbestemmelser vedrørende formidling av teknisk data som eksporteres fra det land hvor De er hjemmehørende.
OFFENTLIG INNHOLD LAGT UT HOS AFTENPOSTEN

For Innhold som De velger å legge ut på offentlig tilgjengelige områder av Aftenposten eller som består av fotografier eller annet grafisk materiale som De velger å legge ut på noen annen offentlig tilgjengelig del av Tjenesten, gir De herved Aftenposten en verdensomspennende, vederlagsfri og ikke eksklusiv rett til å reprodusere, endre, tilpasse og offentliggjøre slikt Innhold på Tjenesten for det formål å fremvise, distribuere og promotere angjeldende Aftenposten-klubb som var adressat for slikt Innhold, eller, for fotografier og grafisk materiale, for det formål slike fotografier og grafisk materiale var levert til Tjenesten. Aftenpostens rettigheter under dette punkt vedvarer så lenge De velger å fortsette å legge ut slikt Innhold på Tjenesten, og skal opphøre på det tidspunkt når De sletter slikt Innhold fra Tjenesten.

Med hensyn til alt annet Innhold som De velger å legge ut på andre offentlig tilgjengelige områder av Tjenesten, gir De Aftenposten en vederlagsfri, evigvarende, ugjenkallelig, ikke eksklusiv og ubegrenset overdragbar rett og lisens til å bruke, reprodusere, endre, tilpasse, offentliggjøre, oversette, skape avledet materiale fra, distribuere og legge ut slikt Innhold (helt eller delvis) over hele verden og / eller å inkorporere det i annet materiale i enhver form, medium eller teknologi som er kjent i dag eller som senere vil bli utviklet.
SKADESLØSHOLDELSE

De aksepterer å holde Aftenposten og Aftenpostens datterselskaper, tilknyttede selskaper, representanter, agenter, samarbeidspartnere og ansatte skadesløs for ethvert krav eller pålegg, herunder rimelige advokatomkostninger, som fremmes av tredjemann på grunnlag eller som følge av Innhold som De leverer, legger ut eller formidler gjennom Tjenesten, Deres bruk av Tjenesten, Deres oppkobling til Tjenesten, eller Deres krenkelse av annen manns rettighet.
FORBUD MOT VIDERESALG AV TJENESTEN

De aksepterer å ikke reprodusere, duplisere, kopiere, selge, videreselge eller, for kommersielle formål, utnytte noen del av Tjenesten, bruk av Tjenesten, eller tilgang til Tjenesten.
ALMINNELIGE BESTEMMELSER VEDRØRENDE BRUK OG LAGRING

De aksepterer at Aftenposten kan etablere generelle retningslinjer og begrensninger med hensyn til bruk av Tjenesten, herunder men ikke begrenset til maksimum antall dager som beskjeder, oppslag på elektroniske oppslagstavler eller annet opplastet Innhold vil bli bevart av Tjenesten, maksimum antall beskjeder som kan sendes fra eller bli mottatt av en konto på Tjenesten, maksimum størrelse på beskjeder som kan sendes fra eller bli mottatt av en konto på Tjenesten, maksimum diskplass som vil være tilgjengelig for Dem på Aftenpostens servere, og det maksimum antall ganger (og den maksimale varighet) som De vil ha tilgang til Tjenesten i en gitt tidsperode. De aksepterer at Aftenposten ikke er ansvarlig for sletting eller unnlatt lagring av beskjeder og annen kommunikasjon eller Innhold som er oppbevart eller formidlet av Tjenesten. De erkjenner at Aftenposten forbeholder seg retten til å logge av konti som ikke er i bruk over en lengre periode. De erkjenner videre at Aftenposten forbeholder seg retten til å endre disse alminnelige retningslinjer og begrensninger på et hvilket som helst tidspunkt etter eget valg, med eller uten varsel.
ENDRINGER I TJENESTEN

Aftenposten forbeholder seg retten til, helt eller delvis, å endre eller avslutte hele eller deler av Tjenesten, med eller uten varsel. De aksepterer at Aftenposten ikke skal være ansvarlig overfor Dem eller noen tredjepart for endringer, avbrytelser eller opphør av Tjenesten.
OPPHØR

De aksepterer at Aftenposten, etter eget skjønn, kan avslutte Deres konto (eller del av denne), passord eller bruk av Tjenesten, samt fjerne ethvert Innhold på Tjenesten uansett grunn. Aftenposten er også berettiget til, etter eget skjønn og på hvilket som helst tidspunkt, å nedlegge Tjenesten eller noen del av denne, med eller uten varsel. De aksepterer at ethvert bortfall av Deres tilgang til Tjenesten i samsvar med hvilken som helst bestemmelse i disse vilkårene kan iverksettes uten forutgående varsel, og De erkjenner og er enig i at Aftenposten umiddelbart kan deaktivere eller slette Deres konto og all informasjon samt filer på Deres konto og/eller hindre enhver fortsatt tilgang til slike filer eller Tjenesten. Videre aksepterer De at Aftenposten ikke skal være ansvarlig overfor Dem eller noen tredjepart for avvikling av Deres tilgang til Tjenesten.
FORHOLD TIL MARKEDSFØRERE

Deres korrespondanse eller forretningsmessige relasjoner med, eller deltagelse i promotering av, markedsførere som finnes på eller gjennom Tjenesten, herunder betalinger og levering av tilhørende varer eller tjenester, og ethvert annet vilkår, garanti eller løfte i tilknytning til slike relasjoner, er et forhold utelukkende mellom Dem og angjeldende markedsfører. De aksepterer at Aftenposten ikke skal være ansvarlig for noe tap eller skade av noen art som måtte oppstå som følge av noen slik relasjon eller av denne markedsførers tilstedeværelse på Tjenesten.
LENKER

Tjenesten eller tredjeparter kan tilby lenker til andre siter eller tjenester på World Wide Web. Da Aftenposten ikke har noen kontroll over slike nettsteder og nettjenester, aksepterer De at Aftenposten ikke er ansvarlig for tilgjengeligheten av slike eksterne nettsteder eller nettjenester og heller ikke går god for eller er ansvarlig for noe Innhold, markedsføring, produkter eller annet materiale på eller tilgjengelig gjennom slike nettsteder eller nettjenester. De erkjenner og aksepterer videre at Aftenposten ikke skal være ansvarlig for, direkte eller indirekte, skade eller tap som skyldes eller påstås å være forårsaket av bruk av eller tiltro til Innhold, varer eller tjenester som er tilgjengelig på eller gjennom slikt nettsted eller -tjeneste.
AFTENPOSTENS EIENDOMSRETT

De erkjenner og er enig i at Tjenesten og enhver programvare nødvendig for bruk av Tjenesten ("Programvaren") inneholder eiet og konfidensiell informasjon som er beskyttet av lovbestemt opphavsrett og annen relevant lovgivning. De erkjenner og aksepterer videre at Innhold i sponsor reklame og informasjon som blir presentert gjennom Tjenesten eller fra markedsførere er beskyttet av opphavsrett, varemerke-, tjenestemerke-, patent- eller annen eierbeskyttet rett eller lovgivning. Med unntak for hva som er uttrykkelig tillatt av Aftenposten eller markedsførere, aksepterer De å ikke, helt eller delvis, endre, leie eller leie ut, låne, selge, distribuere eller skape avledet materiale basert på Tjenesten eller Programvaren.
ANSVARSFRASKRIVELSE

DE FORSTÅR OG AKSEPTERER UTTRYKKELIG AT:
DERES BRUK AV TJENESTEN SKJER PÅ DERES EGEN RISIKO. TJENESTEN ER LEVERT SOM DEN ER OG SOM DEN ER TILGJENGELIG. AFTENPOSTEN FRASKRIVER SEG UTTRYKKELIG ANSVAR FOR ALLE GARANTIER AV ENHVER ART, BÅDE UTTRYKKELIGE OG STILLTIENDE, HERUNDER MEN IKKE BEGRENSET TIL STILLTIENDE GARANTIER FOR OMSETTELIGHET, EGNETHET FOR ET BESTEMT FORMÅL OG IKKE-KRENKELSE AV ANDRES RETTIGHETER.

AFTENPOSTEN GIR INGEN GARANTI FOR AT (i) TJENESTEN VIL MØTE DERES BEHOV, (ii) TJENESTEN VIL V&Aelig;RE UAVBRUTT, PRESIS, SIKKER ELLER FEILFRI, (iii) RESULTATENE SOM KAN OPPNÅS VED BRUK AV TJENESTEN VIL V&Aelig;RE KORREKTE ELLER PÅLITELIGE, (iv) KVALITETEN AV NOE PRODUKT, TJENESTE, INFORMASJON ELLER ANNET MATERIALE KJØPT ELLER ANSKAFFET AV DEM GJENNOM TJENESTEN VIL SAMSVARE MED DERES FORVENTNINGER, ELLER AT (v) FEIL I PROGRAMVAREN VIL BLI RETTET.

ETHVERT MATERIALE SOM ER LASTET NED ELLER PÅ ANNET VIS ANSKAFFET GJENNOM BRUK AV TJENESTEN SKJER ETTER DERES EGET VALG OG PÅ DERES RISIKO OG DE ER ALENE ANSVARLIG FOR ENHVER SKADE PÅ DERES DATASYSTEM OG FOR TAP AV DATA SOM SKYLDES NEDLASTING AV NOE SLIKT MATERIALE.

VERKEN RÅD ELLER INFORMASJON, ENTEN SKRIFTLIG ELLER MUNTLIG, SOM DE HAR MOTTATT FRA AFTENPOSTEN ELLER GJENNOM TJENESTEN SKAL GI GRUNNLAG FOR GARANTIER SOM IKKE UTTRYKKELIG ER INNTATT I DISSE VILKÅR.
ANSVARSBEGRENSNING

DE GIR DERES UTTRYKKELIGE AKSEPT FOR AT AFTENPOSTEN IKKE SKAL V&Aelig;RE ANSVARLIG FOR NOE DIREKTE, INDIREKTE ELLER TILFELDIG TAP ELLER FØLGESKADE, HERUNDER MEN IKKE BEGRENSET TIL IKKE-ØKONOMISK SKADE SÅ SOM TAP AV FORTJENESTE, GOODWILL, NYTTE ELLER DATA (OG SELV OM AFTENPOSTEN ER BLITT GJORT OPPMERKSOM PÅ RISIKOEN FOR SLIK SKADE), SOM SKYLDES: (i) BRUK AV ELLER MANGLENDE MULIGHET FOR Å BENYTTE TJENESTEN; (ii) KOSTNADEN VED Å ANSKAFFE ALTERNATIVE VARER ELLER TJENESTER SOM FØLGE AV VARER, DATA, INFORMASJON ELLER TJENESTER SOM ER KJØPT ELLER ANSKAFFET, ELLER BESKJEDER SOM ER MOTTATT ELLER TRANSAKSJONER SOM ER INNGÅTT, GJENNOM TJENESTEN; (iii) UAUTORISERT TILGANG TIL ELLER ENDRING AV DERES TRANSMISJONER ELLER DATA; (iv) UTTALELSER ELLER ADFERD FRA TREDJEMENN VIA TJENESTEN; ELLER (v) ENHVER ANNEN OMSTENDIGHET VEDRØRENDE TJENESTEN.
UNNTAK OG BEGRENSNINGER

NOEN JURISDIKSJONER TILLATER IKKE ANSVARSFRASKRIVELSE FOR BESTEMTE GARANTIER ELLER BEGRENSNING I ELLER ANSVARSFRASKRIVELSE FOR TILFELDIG SKADE ELLER FØLGETAP. DET KAN DERFOR V&Aelig;RE AT ANSVARSBEGRENSNINGENE INNTATT OVENFOR IKKE GJELDER FOR DEM.
BESKJEDER

De vil motta beskjeder enten ved e-post eller via mobil. Tjenesten vil også kunne gi beskjed om endringer i vilkårene eller om andre forhold ved å legge ut notiser eller lenker til notiser på Tjenesten.
INFORMASJON OM VAREMERKE

De kan ikke benytte Aftenposten-varemerker i noen sammenheng uten Aftenpostens forhåndssamtykke.
GENERELL INFORMASJON

Disse vilkårene representerer hele avtalen mellom Dem og Aftenposten og går foran enhver tidligere avtale mellom Dem og Aftenposten rundt bruk av tjenester tilhørende denne log-in, og regulerer Deres bruk av Tjenesten. De vil også kunne være forpliktet av andre vilkår og betingelser som eventuelt gjelder når De benytter tilknyttede tjenester, tredjeparts innhold eller tredjeparts programvare.

Overskriftene i disse vilkår er inntatt av bekvemmelighetshensyn og har ingen rettslig eller kontraktuell betydning.

Det er frivillig å gi fra seg opplysninger/informasjon. Opplysningene kan bli utlevert til instanser med hjemmel for dette, f eks politiet i etterforskninsøyemed.

Ved aksept av denne avtalen samtykker de også til bruk av informasjonen til videresalg/reklamehenvendelser. De aksepterer også å bli kontaktet av Aftenpostens papiravis for abonnementstilbud.
KRENKELSER

Vennligst rapporter enhver krenkelse av tjenestevilkår.

Nostalgisk gjenvisitt

2008-01-22T07:34:00.000+01:00

Dagbladets elitepenn Terje Mosnes fortsetter avisas spennende serie om myteåret 1968 med en velskrevet hyllest til motkultur og radikal, udogmatisk politikk. Veldig lesverdig, synes jeg.
Vi er vel jevnt jevngamle og jeg nikket nostalgisk til observasjonene. Lurer på om de gjør inntrykk på mange som er født etter 1960?
Men det jeg lurer mer på, er hvordan jeg skal forstå den nesten grenseløse begeistringen Mosnes legger for dagen i sin skildring av motkulturen anno 1968. Var virkelig Jan Bojer og Jim Morrison lysmaster i en åndelig ørken? Var universitetene så fasttømret i sitt tankesett? Oppsto tanken "toleranse" for 40 år siden? Hvor mange kafeer nektet folk uten slips, adgang?
Kanskje er dette bare sjalusi fra en som forvillet seg inn i totalitære tenkemåter mens Mosnes motsto slike fristelser eller andri følte dem. Tanken på en lytefri åndsretning er forvirrende.

Olaf og Olav hjelper seg og deg

2008-01-17T12:37:00.001+01:00

Man kan forstå at nettavisene får mye pepper når man snubler over de dårligste sakene deres. Her er en fra VG Nett om den tidligere karrieremannen Olaf, også kalt Olav, som begynte med kokain på talerstolen men nå tilbyr behandling til andre.
Det er ufrivillig morsomt med disse fortellingene om hvordan misbruket startet:
Det var da han skulle holde et foredrag på Lillehammer. Olsvik var dårlig. Han klarte ikke holde fokus, og foredraget gikk dårlig. Men en bekjent slang en pose med kokain foran ham, og Olaf tok sin første stripe.
- Da klarnet alt opp. Jeg holdt et foredrag som var helt fantastisk. Men siden gikk det rett til helvete.
Olafs fortelling minner om Nini Stoltenbergs bekjennelse:
- Jeg satt på kafé i Oslo. Der satt også to narkomane. De begynte å slåss, og det ramlet noe ut av lomma. Jeg plukket det opp, og så at det var heroin, forteller Nini Stoltenberg til Tonje Steinsland.
I årevis hadde Nini fortalt venner og bekjente om farene ved heroin - og advart om at prøvde de det én gang, så var det lett å bli hektet.
Og om beretningene i den oppdiktede selvbiografien Go Ask Alice.
Men saken på VG Nett er mer enn naiv. Den er også en dårlig tilslørt tekstreklame for Olafs behandlingstilbud. Det er for mye sånt i norske nettaviser.

Skal lommemannen navngis?

2008-01-12T15:22:00.001+01:00

Slik lyder Vær Varsom-plakatens punkt om identifisering:
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredre, og der indentifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Foreløpig har jeg ikke sett at noen medier navngir siktede. Bergensavisa holdt i går en åpen nettdiskusjon med sine lesere om hva man burde gjøre, og kom til at mannen foreløpig skulle anonymiseres. Det skyldes hensyn til etterforskningen, politiet har anmodet om det for at vitner ikke skal påvirkes. Redaktør Olav Terje Bergo gjør det klart at avisa senere vil navngi ham.
Det mener jeg er klart innenfor regelverket. Etterforskningen er ikke i et tidlig stadium, siktede har ikke mindreårige barn og saken har fått så stor oppmerksomhet at informasjonsønsket hos publikum også er stort. Vedkommende kan selvsagt være uskyldig. Men det gjelder i prinsipp alle siktelser og tiltaler, selv ved tilståelser, og hindrer altså ikke navngivning, som det heller ikke er grunn til å tro påvirker rettsprosessens utfall.
Detaljopplysninger om Lommemannen gjør at de som ønsker å vite hvem han er, kan finne det ut forholdsvis enkelt. Det må være legitimt, og det er underlig at Bergens Tidende har funnet på å fjerne artikler om motorsport på sin egen nettside for å motvirke dette. Det finnes ikke noe krav om aktiv tildekking av informasjon for å hindre at leserne orienterer seg. De samme artiklene er forøvrig tilgjengelige via Googles cache.
Blant pussighetene er også Dagbladet.nos omtale av ABCNyheter, der en borgerjournalist publiserte en ufin oppfordring til å ringe forsvarer Tor Erling Staff og be ham begå selvmord.
Etter sju timer ble oppfordringen fjernet av ABCNyheter. Den er forøvrig også tilgjengelig via Googles cache. Men hvorfor Dagbladet.no velger å anonymisere borgerjournalisten når han selv framstår med fullt navn, forstår jeg ikke.
Selv synes jeg forsvarer Staff fortjener å bli hørt når han på klientens vegne anfører at saken er kraftig overdimensjonert. Politiets framstilling av overgrepenes omfang og alvor, bør selvsagt ikke stå uimotsagt. Her har pressen også et selvstendig ansvar for nøktern informasjon.
Når Oslos ordfører, advokat Fabian Stang, nå truer Staff med politianmeldelse etter straffelovens paragraf 140 for å ha "forherliget" overgrep, virker det ganske forrykt. Jeg antar at loven ikke er ment å ramme forsvarere som anlegger et annet og mildere syn på sin klients eventuelle handlinger enn påtalemyndigheten og mediene, det skjer jo hver uke året gjennom.
Stang synes å ta både ytringsfriheten og forsvareroppdraget svært lite alvorlig, i likhet med lederen og et medlem av Stortingets justiskomite (nederst i NTB-saken).

Lese blogger som andre leser blader

2008-01-10T22:26:00.000+01:00

Hadde en interessant opplevelse på jobben i dag.
En tipser gjorde oppmerksom på en VG-blogg som reklamerte for å kjøpe jomfrudom i Filippinene. Jeg og et par kolleger som leste bloggposten, var like overbevist om at budskapet var menneskehandel med mindreårige.
Dermed skrev jeg en nyhetssak på Journalisten. Hensikten var en nyhetssak som kunne anspore til mer diskusjon om nettavisenes forhold til lesernes bidrag. Jeg har den holdning at de ikke skal sensurere som om dette var redaksjonelt stoff, mens Pressens Faglige Utvalg og andre tunge mediemenere har motsatt holdning.
Jeg burde nok ha ventet. Det viste seg at VG Nett ikke oppfattet bloggen på samme måte. Torry Pedersen kalte artikkelen "svada"(?) og viste til at bloggeren i andre poster har demonstrert sterk sosial samvittighet. Av bloggerens senere kommentarer og bidrag fra hans faste lesere, framgår at de mener postingens mening er åpenbar når den leses i sammenheng.
Det er en omfangsrik blogg, og jeg hadde bare lest noen titalls innlegg. Blant dem var noen som tilsynelatende foreslår en senking av seksuell lavalder ned mot 12 år, noe som forsterket min oppfatning.
Erfaringer:
- Jeg burde undersøkt bedre. Forsøkte å ringe bloggeren og tolket resultatet som at han ikke var tilgjengelig. Han opplyser at nummeret var oppdiktet.
- Bloggere skriver ikke nødvendigvis for "alle", slik vi journalister er vant til. Kan hende de kommuniserer med innvidde. Ta høyde for det.

Den opprinnelige posten fra "Ola":
Skrevet av ola 15. august 2007, klokken 09.33
Har man problemer med å skaffe seg en jomfru, ligger kanske løsningen her:
Man tar kontakt med foreldrene til et pikebarn på 12-13, og lover å betale alle deres utgifter hva jenta angår, inntil den dagen du finner ut av at jenta er moden nok til å kvitte seg med denne unyttige hudfolden.
Naturligvis vil du måtte sette opp en skriftlig kontrakt, men det kan greit gjøres av en advokat. Kontrakten må naturligvis også tinglyses.
For alle parter er det viktig at jenta undergår en gynekologisk undersøkelse som kan frambringe en medisinsk bekreftelse på at hennes hinne fortsatt er intakt.
Denne legeundersøkelsen gjentas hvert kvartal, som en garanti på at ingen har vært i berøring med jenta. Og at denne hinna du setter så pris på, fortsatt er din "eiendom".
For interesserte, vennligst ring 004 76 8912345.

Hvem lyver?

2007-12-22T19:23:00.001+01:00

Interessant strid mellom Aftenpostens redaksjonelle sjefer Ola Bernhus og Harald Stanghelle, og Edda Medias Stig Finslo, omtalt i Journalisten i dag.
Finslo sendte onsdag møtereferat til Edds styrmedlemmer og administrasjonen. En kopi gikk ved feil til reporter i Aftenposten. Finslo hevder at Ulf Petter Hellstrøm ikke hadde åpnet eller lest eposten da han ble gjort oppmerksom på tabben og bedt om å slette mailen. Aftenposten hevder at reporteren da hadde lest den, men ikke reagert spesielt.
Fredag ble referatet til stor sak i Aftenposten om Eddas planer for oppkjøp av Opplysningen 1881, start.no og Dagsavisen.
Finslo anklager i Aftenposten i dag avisen for å bryte straffelovens paragraf 95 og allmenne moralregler. (Se mer på Journalisten.no). Jeg har foreslått for Bernhus at de nettpubliserer debattinnlegget, men det har tilsynelatende ikke skjedd ennå.
Hvis Finslos framstilling er riktig, har Aftenposten bevisst åpnet andres brev. Det blir som om du får naboens brev i postkassa, ser hvem det er adressert til, men åpner det likevel og publiserer innholdet.
Aftenposten benekter at det skjedde slik. Såvidt jeg kan se, har begge parter like stort motiv for å lyve, men bare en av dem gjør det.
To lesere har forresten påpekt at Aftenposten ville stått seg på å fortelle leserne hvordan de kom over referatet fra Edda Medias styremøte. Lot de det være for å framstå som ekstra flinke?

Sarah samler på frantzener

2007-12-16T18:18:00.000+01:00

Daily Mail fortalte i dag sine godtroende lesere at Sarah Ferguson har fått ny kjæreste i Norge. De kaller ham Geir Frantzen og utstyrer saken med et bilde av en annen Geir Frantzen.
Fra før vet vi jo at hertuginnen kjenner Torben Frantzen, som altså er Geirs bror.

Dagbladets kjendis.no plukker den artige saken fra Ofoten Tidende og spanderer den litt stakkarslige tittelinngangen"Litt sjokkert".
Lofotposten var tilsynelatende først ute med at Fergie kjenner (den riktige) Geir Frantzen.
Side 2, Bladet Tromsø, Lofotposten og Troms Folkeblad rakk å kolportere Daily Mails syntynne sak før avsløringen av bildetullet gjorde det tydelig for norske nettredaksjoner at denne avisa ikke er helt til å stole på når man skal bedrive kjendissladder. Reddet av gongongen.
PS
Det var visst en forhastet konklusjon. For papirdagblad mandag bruker en helside på å resirkulere Sarahs mulige kjærlighet til Geir. Slik er korrespondentens skjebne: Skriv av en historie du ikke helt tror på, kall en avis "britiske medier" og vips, helside med forsidehenvisning.
DS

Klimaskepsis

2007-12-15T19:24:00.000+01:00

Mitt spede forsøk på å skape debatt om norsk klimajournalistikk via en leder i Journalisten, medførte invitasjon til NRKs Dagsnytt 18 (legger lenke når nrk er på banen). Dagsavisens politiske redaktør Arne Strand var motdebattant.
Strand mente debatten om klimatrusselens omfang er over og at verden udiskutabelt styrer mot en katastrofe. Han får støtte av Hans Rustad i document.no, der denne dystopien jo konkurrerer med noen andre.
Blant Strands poenger var at det er like dumt å lytte til klimaskeptikere, som til dem som mener Newton og Einstein tok feil. En vennlig lytter sendte meg straks en mail om at Einstein faktisk påviste Newtons feil.
Denne tanken om "end of science" passer kanskje sammen med nihilismen hos noen av miljøforkjemperne. For dem er mennesket problemet. De mest ekstreme mener antallet vårt må reduseres til 500 millioner for at kloden og "naturen" skal kunne overleve.
Er det sant at klimaskeptikerne er "lik", "bøller" og "fornektere", det siste ordet åpenbart populært fordi det vekker assosiasjoner til holocaustfornekterne, altså en mer subtil hitling av debatten enn den Pachauri foretok mot Lomborg.
IPCC er forøvrig ikke en forskerkomite, men et politisk organ. Ikke noe galt med det, men misforståelsen er utbredt. Det kan forklare noen av svakhetene ved IPCCs rapporter. Om det gjør panelet mer forsiktig eller mer tilbøyelig til overdrivelser, er vanskelig å vite.
Her er noen ressurser til diskusjon:
Svak statistikk?
Skeptisk IPCC-medlem
NRK drøfter den ensidige katastrofejournalistikken her.

Anonyme massemordere

2007-12-13T03:49:00.000+01:00

Hvordan kan mediene motvirke kopidrap? Spørsmålet er reist på nytt etter skoledrapene i Finland og USA. Jeg drøftet det i en leder i journalisten, der jeg advarte mot å tildekke virkeligheten.
Nå foreslår noen amerikanske journalister en løsning: Omtal drapene etter vanlige regler, men ikke navnet på gjerningsmennene.
Tanken er besnærende. Hvis skolemassakrene har til hensikt å bli berømt etter selvmordet, kunne man tenke seg at systematisk fortielse av mordernes navn ville svekke tendensen til å kopiere dem.
Det gjenstår likevel flere spørsmål:
Er dette mulig i et heldigvis uregulert mediemarked?
Vet vi at det er mengden omtale som avgjør, slik at omtale i bloggosfæren ikke vil undergrave formålet?
Er det påvist at disse hendelsene "smitter"?
Stopper selvsensuren her?

Avisenes framtid

2007-11-20T10:14:00.000+01:00

Jeff Jarvis (Buzzmachine) er kanskje en fantast. Men hans siste analyse av nett og papir, er uansett svært interessant lesning.
Her hevder Jarvis at nyhetsorganisasjonene må krympe mens de blir bedre, men at fortjenesten deres samtidig har potensial for vekst. Han advarer mot gammelmodellen der målet var å levere alt til leserne, enten det dreier seg om utenriksanalyse, golfråd eller musikkanmeldelser, og viser til nisjenes overlegenhet på sine felt.
Jeg forsøkte å drøfte nettopp dette i en bloggpost for noen uker siden.
Kampanje bringer ellers en ganske interessant drøfting av Dagbladets strategi gjennom intervjuer med fire mediesynsere i dag. Den kan med fordel leses i lys av Jarvis' spådommer.

Deskens død

2007-11-19T10:32:00.000+01:00

Er det lenger bruk for deskens og redigerernes kunnskaper og ferdigheter? Mecoms David Montgomery har sagt at deres tid er ute.
Nå forklarer Guardian hvorfor de fikse titlene mislikes av flermediale eiere og redaktører; de funker ikke på søk.
Dette gjelder i mindre grad i Norge, siden foreløpig ganske lite av trafikken kommer utenfra via søk, det meste skjer fra nettavisenes forsider. (Googles søkealgoritme skal dessuten legge mindre vekt på tittelen, så jeg er usikker på om britenes argument holder helt.)
VG Nett og Db.no har uansett lenge arbeidet med å utvikle presentasjonsformer som avviker fra papiravisens. Innholdsrike titler fungerer bedre enn ordspill og lange ingresser er bare støy på nettet.

Lærdommer av skolemassakren (leder i Journalisten)

2007-11-17T21:12:00.000+01:00

Skolemassakren i Finland påkalte straks mediekritikk. YouTube fjernet raskt Pekka-Eric Auvinens såkalte testamente og andre videoposter. Der hadde 18-åringen framført sitt anti-humanistiske budskap. Norske nettaviser fikk kritikk for å viderebringe videoene, og mange antar at hele dekningen gir en smitteeffekt.

Randi Rosenqvist, leder av Justisdepartementets rettsmedisinske kommisjon, sier til VG at hun fryktet en ny skolemassakre, og at «det er prisen for den voldsomme dekningen av slike hendelser». I et nettmøte på Dagbladet sier hun seg enig i at mediene bør slutte å vise bilder av massedrapsmenn og spekulere i årsaker.

Reaksjonen er rimelig, men trolig malplassert.

Etter skoledrapene i USA på 90-tallet, valgte noen aviser å flytte omtalen fra forsidene til innsiden og dempe bildebruken, for å motvirke dødelig herming. Hvis drap kan smitte via medieomtale, er dette en omtanke verdt å diskutere. Spesielt hvis det kan underbygges at forventningen om massedekning i krigsmundur er blant motivene som får unge mennesker til å beslutte seg for drap og selvmord.

Det er nesten umulig å etterprøve denne antakelsen. Nettopp derfor er det også uheldig hvis løse hypoteser fører til enstemmige oppfatninger av hvordan mediene skal håndtere slike hendelser.

Debatten må også ta inn over seg fordelene ved å granske slike tragedier nærgående og åpenhjertig i redaktørstyrte publikasjoner, i stedet for at interessen og nysgjerrigheten forvises til arenaer uten redaksjonelle bidrag.

Auvinens videobudskap gjør oss bedre i stand til å diskutere ugjerningen. Derfor kan det til og med argumenteres for at YouTube burde beholdt dem, slik noen enslige medieforskere gjør. Men slike vurderinger blir nesten umulige i krysspresset mellom moralsk panikk og kommersielle hensyn.

Dermed forstummer samtalen altfor raskt. Nesten ingen får med seg at Auvinens nihilisme ikke bare hadde tradisjonell høyreekstrem bakgrunn, men tilsynelatende også inkorporerte anti-humanisme fra miljøbevegelsens mest dommedagsprofetiske ytterkant. Menneskesynet og sivilisasjonshatet vi kunne hatt godt av å snakke om, forblir ubelyst til neste terrorlignende massedrap igjen påkaller spekulasjoner om dataspill og nettsamfunn som elendighetens årsak.

Journalister må avlæres

2007-11-15T12:56:00.000+01:00

Beste kortversjon av deskmyter og journalisters fordommer om hva leserne ønsker, jeg har sett på lenge.
Robert Niles i Online Journalism Review river ugress med rot. Han tar for seg tre seiglivede myter:
- "Publikum tåler ikke lange saker". Tull, ungdommer leser 800 sider Harry Potter på en helg.
- "Detaljer kjeder leserne". Niles mener god sportsjournalistikk er full av fakta og at alle lesere ønsker detaljer. Overflatisk behandling er bare godt for reporter og desk.
- "Se opp for tall". Neida, all kvantifisering er en fordel, selv om mange pressefolk syns det er vrient.

Derfor mener Niles journalister må avlæres for å møte konkurransen om lesere på nett.

Velkommen til 2018

2007-11-15T11:22:00.000+01:00

Avispapir forbudt i amerikanske storbyer etter miljøloven ble skjerpet i 2014. Stadig flere trykker avisa hjemme. Provisjonsmodellen faset ut av annonsesalget. Nettavisene får ikke lenger bruke nyhetskapsler til å målrette sin reklame.
Journalistikken lever i beste velgående, men det er enda vanskeligere å definere den. Men brukerjournalistikken er iallfall død.
Dette er blant mange morsomme spådommer i framtidsvisjonen Tilbakeblikk fra år 2018, presentert i Poynter Online. Den sto opprinnelig i NAA, og er skrevet av Howard Feinberg.

Har dere svarte dere også?

2007-11-11T17:59:00.000+01:00

Sitatet er tillagt George Bush og gjengitt i en bok Dagbladet.no omtaler. Men det er høyst tvilsomt om Bush faktisk sa dette til Brasils president.

Norskinger

2007-11-11T15:58:00.000+01:00

Christine Koht forteller i siste Amagasinet (ikke på nett) at hennes nyinnflyttede muslimske naboer bruker begrept "norskinger":
"..etter at jeg dummet meg ut sånn på nabofronten, har jeg diskutert fordeler med muslimer med så mange muslimer jeg har kunnet. De sterke familiebåndene, sier de fleste, ansvaret for hverandre, fellesskapet. Dere norskinger er så private og ofte ensomme..."
Og senere:
"Siden de færreste av oss norskinger noen gang møter en ordentlig muslimsk drittsekk, er det mediene som sørger for skepsisen. Altså har de også ansvar for å skape balanse i tingene. Egentlig burde de jevnt og trutt trykke sånne punktvise faktabokser som de er så glad i, med tittelen "Fordeler med muslimer.""
Kohts forslag er åpenbart velment, selv om jeg tviler på om det er klokt. Men jeg stoppet egentlig ved ordvalget norsking. Er det sant/vanlig at muslimer flest bruker dette om nordmenn? Jeg har nesten ikke hørt det, og bor tross alt i Oslo.
Et lite googlesøk tyder på at uttrykket er mest brukt av de som ligger kulturrelativismen nærmest. Jeg finner Antirasistisk senter, Thomas Hyland Eriksen, Fundamental.
Hvis Kohts naboer er så ufattelig høflige som hun skriver, snakker de da om norskinger av språklig avmektighet? Eller legger hun dem ord i munnen?
Jeg syns ordet er artig og har brukt det selv. Men det er jo nærmere svarting enn svart, nærmere pakkis enn pakistaner og ment litt nedsettende. Så hvorfor liker de urtolerante det så godt?

Svarte Natta

2007-10-27T10:17:00.001+02:00

Jeg er på nordnorsk journalistkonferanse i Tromsø, Svarte Natta. Første foredragsholder er forsker Ivar Andenæs fra Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. Han lener seg over laptopen og myser mot en liten skjerm mens han navigerer i mappene i Windows. Powerpoint har ikke nådd Østfold.
Andenæs har undersøkt nordnorske nettaviser for konferansen. Største nettavis er Avisa Nordland med 17 saker pr. dag (flere fra NTB). Folkebladet har 16 daglige saker. Fordelingen av saker er omtrent som i papirutgavene, med litt mer trafikkstoff, rimelig nok.
Mye mer enkildejournalistikk enn i papir. Noe forklares med hendelsesnyheter der politi og brannvesen er kilde.
Mer klipp fra andre aviser, forteller Andenæs. Uklart om det dreier seg om tjueri eller akseptabel sitering. Er dette forskning?
Andenæs leter etter pekestokk, men det fins dessverre ikke i konferansesalen på SAS-hotellet.
87 prosent av Altapostens nettutgave kommer fra papiravisa samme dag. Helgeland Arbeiderblad legger ut stoffet på forhånd, hele 78 prosent tilhører denne kategorien. Bladet Vesterålen ligger iflg Andenæs avisredaktørenes ideal; nettet som appetittvekker for avisa.
(- Så har jeg sett litt på klikk, da.)
Bildeserier populært, siden det gir ett klikk pr. bilde pr. bruker. Mye sexy, snæksi stoff Nordlys, mener forskeren. Sexy damer i snølandskap.
Andenæs mener man heller bør telle brukere enn klikk. Men det gjør man jo?
Andenæs' rapport legges ut på IJs hjemmeside en halv time etter foredragets slutt.
Steinulf Henriksen, Folkebladet og Børje Klæboe Eidissen, Avisa Nordland, supplerer Andenæs på podiet. Verken Henriksen eller Eidissen vil beskrive en fastlagt nettstrategi, men legger vekt på at veien blir til under marsjen. Folkebladet er forøvrig i ferd med å endre nettsatsingen til mer originalstoff, mindre skuffevare.
Debatten dreier seg om bildeserier. Eidissen forklarer at seriene med bikinijenter får enorm trafikk de første dagene, men så dør de ut. Har også flere bildeserier med mye klær.
Journalist Pål Hansen i salen har en god observasjon han kaller gressbrann. Han er for tida tillitsvalgt og intervjues ganske ofte. Hvis en journalist misforstår intervjuobjektet, sprer feiltakelsen seg raskere enn brann i gress fordi nettpublikasjonene klipper og limer veldig ukritisk.

Arne Krumsvik presenterer Nettundersøkelsen 2007, hans eget produkt.
Konklusjon: Svært uklare strategier bak norske nettaviser. Få kan svare på Spice Girls' spørsmål: What do you really, really want.
To svar går igjen:
1. flerkanaltilbud, øke totalt tidsforbruk på mediehuset
2. markedsføre papirutgaven mot yngre lesere
28 prosent bruker papiravisa sjeldnere etter at de ble brukere av nettutgaven, men de langt flese melder uendret tidsbruk. Veldig uklart om dette reflekterer faktisk handling, eller ambisjon.
Men den høye andelen betyr at avisene står brukbart sterkt når abonnentene skal fornye. Så lenge de oppfatter at de leser papirutgaven like mye eller mer, er sjansen for ny girobetaling stor.
Krumsvik: Men hvis innholdet nett og papir er det samme, hvorfor skal leserne på sikt bruke mer tid på mediehuset?
PP-bildene blafrer raskt, som vanlig når nettguruen foredrar.
Katastrofefoilen, kaller han bildet som antyder at unge i etableringsfasen er minst begeistret for avisene. Avisenes opplagsfall skyldes singellivet, ikke nettet(!)
Nesten alle syns nettutgaven er dårligere enn papir. Paradoks: Vil trekke avislesere via nettet. Skjermer avisas beste saker og lager suboptimal nettavis. Det skal bygge merkevare og skape lojalitet?
Interessant at Krumsvik mener danske avishus har mer framskreden nettstrategi enn de norske. De legger større vekt på å gi bedriften flere bein å stå på, mens norske, særlig sørnorske redaktører, legger større vekt på å forsvare papiravisa via nettsatsingen.
59 prosent av norsnorske redaktører regner med å tjene penger på nettet i løpet av tre år. 56 prosent i nord vil starte betaltjenester, mot halvparten i Sør-Norge.

Journalist Jan Gunnar Furuly i Aftenposten holder seminar om kildesøk i communities. Furuly er oppvokst i Karasjok og har fult nettutviklingen intenst i mange år.
Intet land i verden har større andel facebookprofiler enn Norge (721 000 nordmenn).
Furuly viser sin egen facebookside, som toppes av "1 naughty request" :)
Forteller om Heidi Molstad Andresen, journalist i Hallingdalen, som har skaffet seg 600 kilder via en gruppe hun opprettet på Facebook. Se og Hør mest aktive av norske redaksjoner på dette feltet, reporterne der jobber hardt for å komme på kjendisenes vennelister.
(Jeg falt litt av facebookdebatten, som dels handler om det er farlig for journalister å avdekke kildenettet sitt via tjenesten. Surfing brakte meg denne, en ganske spennende observasjon fra ABCNyheter, som føler behov for å sensurere annonsene på forsida.)

Petter Beckmann fra svenske Södra Sidan innleder om folkejournalistikk, også kjent som public journalism. Tema: Hvorfor holder det ikke å bare snakke med folk?
Beckmanns mål er å gjøre journalistikken mer anvendelig. Södra Sidan er en gratisavis, opplag 40.000, startet for to år siden på Skärholmen. Tegner skisse over nedslagsfeltet. Beckmann antar at leserne består av en rekke undersamfunn, f.eks eldre, svensketniske villaeiere, venstreorienterte, sekulære kurdere, tradisjonelle somaliere. Målet er å finne fram til hva de har felles. Avisa som et "torg" for felles problemløsning.
Salen er tilsynelatende ganske skeptisk til Beckmann. Han får spørsmål om hvordan avisa velger ut stemmene som skal skape samhold i lokalmiljøet, om ikke dette blir konfliktsky journalistikk.

Billige løsninger

2007-10-23T12:03:00.000+02:00

Diskusjonen om kvalitetsjournalistikkens økonomiske vilkår, forekommer meg litt rar. Den dreier seg gjerne om at grådige eiere ikke prioriterer kvalitet, eller at Norge er et for lite land. Nettet burde endre disse forutsetningene, men gjør det tilsynelatende ikke.
Svaret burde være nisjer. For hvorfor skal jeg lese om Tottenham Hotspurs, kinesisk minoritetspolitikk, Dylan, rederiskatt, Oslos drikkevann og klimatrusler i en nettavis som også bruker ressurser på håndball, Britney, slik sparer du 13 kroner i året, Lene Alexandra og Jackass?
Fordi det er økonomisk.
En bred nettavis har alt på ett sted, likt og ulikt. Den er rask, noen ganger god, ofte underholdende og forstår seg godt på å kommunisere innholdet. Noen av dem lenker dessuten systematisk ut, slik at jeg kan gå dypere i temaer som interesserer meg særlig.
Kostnaden er at jeg må lese mange saker som er dårlige. Journalisten er tilfeldig gjest i temaet, og skjønner ikke egentlig hva det handler om. Jeg risikerer direkte feilinformasjon, som da de fleste meldte at Bush mente Mandela var død. Redigerere og vaktsjefer skal forholde seg til så mange saksområder at de ikke kan forventes å ha god greie på særlig mange av dem, for å være hyggelig.
De beste nisjestedene i et lite språkmarked er kunnskapssterke. Men de har små ressurser, er gjerne sent ute og er svakere på presentasjon og kommunikasjon.
Løsningen burde være å sy sammen nisjeporteføljer slik at de fikk tilstrekkelig trafikk til å finansiere kvalitetsjournalistikk og rask formidling. Er det mulig?
Det mener danske Freeway, som kjøper opp nisjesteder.

Nullvekst

2007-10-22T20:35:00.000+02:00

Går det an å drive samfunnsøkonomi eller bedrift med nullvekst som mål?
Hva har egentlig Martin Kolberg i tankene?
Han sier til VG:
- Vår generasjon og den neste må bryte med denne tradisjonelle økonomiske tenkningen. Verden vil møte veggen, vi kan ikke lenger fortsette et system som fører til at alle skal forbruke stadig mer. Det vil ikke gå, sier Kolberg.

Han mener Norge som et lite, men rikt land må gå foran i jakten på de nye samfunnsmålene.

- Dette er utfordringer som markedet aldri vil klare. Vi har ingen endelig oppskrift på hvordan en slik snuoperasjon skal gjøres, men det er bare sosialdemokratiet som kan gå i spissen for en slik tenkning.
Er det veksten i BNP som skal stoppe? Det krever vel brems i oljeprisveksten, noe som trolig ikke er miljøvennlig.
Er det bedriftenes overskudd? Samlet børsverdi? Personlig forbruk?
Hvis bnp vokser, men gjennomsnittlig personlig forbruk fryses, hva skjer da?

Ap ønsker radikalt større utjevning. Hvis man fryser lønningenes realverdi og det offentlige forbruket, men verdensøkonomien og oljeprisen vokser, må det vel sterke virkemidler til for å hindre forbruksvekst hos eiere og ledere.Hvis det igjen fører til stagnasjon i næringslivet, evt kombinert med utflagging, blir det flere for offentlig sektor å understøtte.
Da må vel ytelsene til disse senkes i realverdi, for å nå Kolbergs mål om stopp i offentlig sektor. Med mindre det er en ønsket gevinst i å flytte folk fra høyt betale jobber og ditto forbruk til magrere ledighet?
Hvis man lar overklassen øke forbruket, men fryser lønnsmottakernes realinntekt i gode tider, får man vel vekst i svart sektor kombinert med sosial misnøye og økt rom for populisme på begge sider. Det høres som en oppskrift for å svekke Ap og raskt øke forbruket igjen.

Hvis man demper innovasjon, private insitamenter og allmenn tilfredshet ved hjelp av et skatte- og avgiftsregime som setter ned temperaturen hele veien, blir vel Norge
a. mer avhengig av olje/gass,
b. mindre i stand til å bringe fram miljøteknologi og
c. kanskje mindre velvillig til å hjelpe fattige land?

En global vekstbrems omgår kanskje noen av disse problemene. Men da må vel tusenårsmålene forskyves litt, med mindre man tenker seg et globalt finansregime. Urealistisk er det iallfall.
Konjunktursvingninger kan gi periodisk nedgang. Det fører alltid til sosiale problemer i rike og økt dødsrate i fattige land. Jeg er også usikker på om lavkonjunkturer historisk har bremset miljøproblemene.
Det forekommer meg at aggressiv prising av miljøskadelig forbruk, er en mer effektiv oppskrift. Men kanskje en dårligere valgkampsak enn moralprat man ikke har tenkt å gjennomføre.

Sexslaver

2007-10-19T01:39:00.000+02:00

Er de prostituerte vår tids slaver?

Hvor mange prostituerte som egentlig er sex-slaver, er ganske vanskelig å svare på. Det forekommer åpenbart i skremmende mange tilfeller. Men de siste årene er det i rike land blitt stadig mer vanlig å omtale menneskehandel, trafficking, som den viktigste drivkraften bak prositusjonen. Det er ganske tvilsomt.

Forestillingen om at de fleste utenlandske prostituerte i Norge er ofre for trafficking, har ulike og dels motstridende grunnlag. Dette er noen av dem:

- (Nesten) ingen kvinner vil prostituere seg frivillig. Det strider mot menneskenaturen.

- Det er så dyrt å ta seg fra Nigeria til Norge, at noen må stå bak.

- Afrikanske kvinner er så overtroiske at de kan tvinges med trolldomstrusler.

- Unge jenter fra Estland og Moldova lar seg lure av løfter om gode jobber, men tvinges ved ankomst til å selge sex.

Hva er så spesielt med sexhandel?

- Jeg gjorde det for penga, elskling, alltid for penga. Ava Gardner.

- Jeg er en hore. Alle skuespillere er horer. Vi selger kroppen til den som byr mest. William Holden.

- Jeg begynte i bransjen for penger, og kunsten kom senere. Charlie Chaplin.

Alt inntektsbringende arbeid innebærer grader av "salg av kroppen". Prester, gartnere, skuespillere, lærere og kelnere bruker kroppen i utøvelse av yrket. I virkeligheten selger de jo ikke kroppen, de leier ut deler av den. Det spesielle med prostituerte, er tilsynelatende at de leier ut kroppen til andres seksuelle tilfredsstillelse.

Men det er de heller ikke alene om. Nakendansere får betalt for å skape seksuell opphisselse, en vanlig forutsetning for tilfredsstillelse. Pornoskuespillere gjør det samme. Dette strider åpenbart mot mange menneskers personlige moral. Men hvis det ikke skader en tredjepart, må det å la seg avbilde på en slik måte at noen blir opphisset av det, tilhøre den private moralens sfære og derfor være unndratt offentlig regulering. Hvordan denne "varen" kan omsettes, lar seg derimot regulere.

De fleste vil kanskje mene at seksuell kroppskontakt (samleie, onanering, pornoinnspilling) er så nærgående handlinger at å utføre disse mot betaling, skiller seg vesentlig fra å servere kaffe latte. At lapdansing befinner seg i en gråsone, mens nakenfotografering er greit. Men disse grensene flytter seg, periodevis veldig raskt.

Hvis noen frivillig velger å utføre en handling flertallet regner som moralsk tvilsom eller forkastelig, handler muligheten til å forby handlingen om grensene for personlig frihet.

Hvis noen tvinges til å leie ut kroppen for andres seksuelle tilfredsstillelse, er det tvangen som må forbys. Men både forbud mot prostitusjon (USA) og forbud mot å betale for samleie (Sverige), bunner i et ønske om å lovregulere bort uønsket atferd. Historisk dreier det seg om anstrengelser for å pålegge et mindretall flertallets moral. I dagens europeiske debatt, begrunnes lovforslagene med at prostitusjon må skyldes tvang. Det svenske forbudet forutsetter at horekunden pr. definisjon utøver vold mot den prostituerte.

Det er mildt sagt vanskelig å påvise at all prostitusjon bygger på tvang i vanlig forstand. Det er trolig umulig fordi det ikke er sant. Men nyere sosiologi løser dette problemet for spesielt den grensekryssende sexhandelen, altså for estiske prostituerte i Oslo eller svenske sexturister i Thailand, ved å vise til "systemisk tvang".

Tankegangen er besnærende. De enorme økonomiske forskjellene mellom Norge og Nigeria, representerer en tvangssituasjon for kvinner som vil brødfø familien. Dermed er ikke valget om å selge sex i utlandet, egentlig frivillig. Og de som tjener penger på en kvinnes beslutning om å reise til utlandet for å selge sex, driver pr. definisjon med trafficking.

Resonnementet reiser likevel like mange spørsmål som det besvarer. Det utelukker helt at noen kan ønske å selge sex, selv om de kan leve godt på andre måter. Da gjør vi indirekte våre egne moralnormer og følelser til allmenngyldige, noe erfaringer med fordommer mot homoseksualitet eller piercing viser at vi ikke bør gjøre. Samtidig forutsetter det at vi fratar de kvinnene som forteller at de frivillig selger sex, all meningsberettigelse.

Og hvis systemisk tvang er det samme som annen tvang, og fattigdom er det samme som relativ fattigdom, blir det helt uråd å avskaffe tvang uten å avskaffe ulikheter. Bare kommunismen har forsøkt det, og selv i de kommunistiske landene forekom betydelig prostitusjon. Den var kanskje sjeldnere, fordi kundegrunnlaget var mindre, men kanskje også mindre frivillig enn den er under kapitalismen.

Samfunnsforskerne May-Len Skillbrei og Irina Polyakova ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo leverte i mai 2006 en rapport til Justisdepartementet om østeuropeisk prostitusjon i Norge.

Der framgår det tydelig at mange av kvinnene utnyttes økonomisk. I de aller fleste tilfellene forskerne har undersøkt, skjer det ved at halliker forsyner seg tildels grovt av fortjenesten deres. Flere av hallikene er forøvrig kvinner, oftest eks-prostituerte. Samtidig går det fram at de fleste prostituerte som er intervjuet, har visst hva de valgte som yrke. Flere solgte sex i hjemlandet, før de kom til Oslo. Noen forteller at de kunne hatt sekretærjobb, men at betalingen var for dårlig. Ønsket om mer penger og et bedre liv, fikk dem til å velge sexsalg i Norge.

Hva fører forbud til?

Tilhengerne av forbud mot sexkjøp, mener det vil redusere en etter deres mening nedverdigende og kvinnefiendtlig næringsvei med sterkt innslag av tvang og ekstremt høy yrkesrisiko. Motstanderne, blant dem Pro-Sentret, mener det vil drive sexhandelen under jorda og gi bakmenn og halliker mer makt.

Sverige er referansen. Der ble kjøp av sex forbudt i 1999. Lovbestemmelsen har tilsynelatende redusert gateprostitusjonen drastisk, 41 prosent er antydet, men det foreligger ikke ennå entydige svar på om den totale sexhandelen er redusert. Jeg velger å tro at den er det, utfra loven om tilbud og etterspørsel.

En tilsvarende norsk lov har betydelig sympati i medier og Storting. Den kan redusere gateprostitusjonen ved at sexkjøpere utsettes for en strafferettslig risiko. Hvis en lov skal virke avskrekkende, må trolig noen saker pådømmes, noe som antakelig krever vitenutsagn fra den prostituerte.

Den vil trolig dempe faren for at mørkhudede jenter behandles som prostituerte bare de beveger seg i Oslo sentrum sent en kveld, slik flere av dem forteller om.

Den kan begrense markedet for halliker og menneskesmuglere. Da kan den også begrense markedet som gjør at en estisk 19-åring vil selge sex i Oslo framfor å jobbe som sekretær i Tallin for lav betaling. Samtidig kan den medføre at hun velger å prostituere seg på annet sted der risikoen kanskje er større og betalingen lavere enn i Europas rikeste land.

Den kan helt sikkert ikke avskaffe prostitusjon.

Hvis det er den ubehagelig synlige prostitusjonen vi vil til livs, er et slikt forbud trolig ganske effektivt. Men hvis det er bakmenn og menneskesmuglere som skal stanses, vil et forbud i beste fall ha begrenset verdi. Forbudet kan også øke etableringskostnadene for prostituerte utlendinger, og slik gi profitørene større gevinst og makt.

EU-utvidelsen har tilsynelatende svekket de baltiske prostituertes behov for halliker. "Vera" forteller til Skillbrei og Polyakova:

- Vi fra Baltikum er uavhengige av halliker. Vi har normale pass nå som vi er et EU-land.

I et landskap med streng migrasjonskontroll, blir mange som migrerer fra fattige til rike land avhengige av en tredjepart, skriver Skillbrei og Polyakova.

Fri innvandring er trolig den eneste reformen som helt effektivt kan undergrave mellommennenes rolle. Og det er vel ikke aktuelt?

Er de prostituerte fanger?

Mye taler mot den antakelsen. For hvis prostitusjon er en business, gjelder også at maksimal kundetilfredshet for lavest mulige pris, er vinneroppskriften.

Med mindre ingen prostituerer seg frivillig, eller de er altfor få til å betjene markedet, må vi anta at de frivillige her har to fortrinn: De trenger ikke finansiere bakmann, og har derfor større marginer i priskonkurransen. Og de har valgt yrket, derfor kunne man anta at de er mer etterspurt enn en tvangsarbeider. Rapporten fra Skillbrei og Polyakova tyder på at mange kunder nå spør de prostituerte om de jobber frivillig.

Hvis de prostituerte er "fanger", må det kreve mye og kostbar arbeidskraft å passe på dem. For nigerianernes vedkommende er dette søkt forklart ved at de tror på voodoo eller trollmannskunst, men det er ikke godt dokumentert. Det er vanskelig å kapre kunder i et fengsel, så de prostituerte må bevege seg fritt utendørs. Hvis de jobber fra leilighet, er det trolig ingen kundemagnet om det sitter en russer på gangen mens de selger sine tjenester. Østeuropeiske kvinner forskerne intervjuet, fortalte at det var lett å komme seg unna en hallik og at jenter med bakmenn blir sett ned på i bransjen.

Politiet sjekker ofte de prostituertes dokumenter. Derfor har de dem oftest på seg, og forestillingen om at de jages papirløse på gata, stemmer trolig ikke.

En variant er at de lokkes til rike land med løfte om vanlig arbeid. Det er rimelig å tro at det skjer. Men er det sannsynlig at det gjelder et stort antall? Når virkeligheten kommer for dagen, vil jo argumentene over gjelde. Vi vet dessuten fra innvandringsmønstre at kunnskap om de enkelte lands regler og politimetoder, sprer seg raskt. Det burde tilsi at også falske løfter om gode jobber, fort ble gjennomskuet.

De 15 østeuropeiske kvinnene Skillbrei og Polyakova dybdeintervjuet, hadde alle reist til Norge for å selge sex.

Politiet i Oslo har en egen gruppe som motarbeider trafficking. Etterforskningen gir lite resultat, avhør av kvinner fra Øst-Europa og Afrika gir sjelden grunnlag for tiltale. Sentrale polititjenestemenn legger ikke skjul på at de mener omfanget av tvang er sterkt overdrevet og at de fleste tilreisende prostituerte er i Norge nokså frivillig. De visste hva de kom for, selv om noen av dem utnyttes økonomisk.

Tar FN feil?

FNs hovedforsamling har slått fast at mellom en og fire millioner mennesker er ofre for menneskehandel. Som mange likende anslag, har nok også dette et element av "tenk på et tall og gang det med to". Men det er ingen tvil om at slaveliknende transport av mennesker fortsatt foregår.

Den er mest utbredt i fattige land, der rent slaveri også overlever. Kampen mot menneskehandel burde kanskje konsentreres mest om de groveste tilfellene, der barn selges til sexslaveri eller tvangsarbeid og kvinner til bordeller.

Når nordiske feminister heller prioriterer den åpenbart mer frivillige prostitusjonen i egne og nærliggende land, skyldes det kanskje at det er selve sexhandelen de først og fremst vil til livs.

Sveriges likestillingsminister Claes Borgström foreslo i april 2006 at landet skulle trekke seg fra VM i fotball. Slik ville han ha svenskene med i protest mot antatt økning av sexsalg og sexkjøp under gigantarrangementet.Tysk politi etterforsket den antatt økte trafikkeringen av (tvags)prostituerte til landet under VM, som i mediene var antatt å kunne ramme 40.000 hovedsakelig østeuropeiske kvinner. Etterforskningen fant fem traffickingofre.

Avisenes framtid

2007-10-19T01:33:00.000+02:00

Michael Malone har skrevet en sterkt polemisk, men ganske interessant artikkel om New York Times verdifall på børsen, den håpløse nettstrategien og avisas profil. Der står dette tankevekkende resonnementet:

But the Times made one more mistake -- one which it alone could make, and which I think ultimately led to yesterday's meltdown. Most newspapers adopted the always dangerous strategy of trying to become more like one's competitors rather than establishing the defensible position of being even more true to oneself. Like most newspapers, the Times decided to become more timely, more hip, and more judgmental than the electronic media -- when it should have become better reported, more objective, and better written; professionalism being the one arena where the new competitors would have a hard time competing.

Pakistan

2007-07-16T19:22:00.000+02:00

Musharrafs oppgjør med islamistene i Den røde moské etterlater flere spørsmål enn svar, skriver Spiegel Online. USA har medansvar for fundamentalistenes styrke. Samtidig forteller Spiegels gjennomgang at terrorismens vekst skyldes indre forhold i den islamske verden, kanskje like mye som eller mer enn USAs politikk, Israels konflikt med palestinerne eller andre "ytre" faktorer.

Terrorberedskap

2007-07-03T12:27:00.000+02:00

Det er mange som med en ryggmargsrefleks forkaster påstanden om at overvåking og annet politiarbeid har avverget terroraksjoner i vesten etter 911. men beretningen om terrorcellen britisk politi stanset i 2004, overbeviser iallfall meg, slik den overbeviste juryen.
Hvis terroristene hadde lykkes, ville vi fått lese spydige artikler om politi og etterretning som ikke klarer avsløre opplagte bombeforberedelser rett foran nesa på dem.

Biskop på kant med sannheten

2007-06-23T19:32:00.000+02:00

Oslos biskop Ole Christian Kvarme grep i 11. time inn mot utsendelsen av afghanere som har fått avslag på sine søknader etter omfattende behandling, anker og politisk mobilisering. Han ringte til sjefen for Utlendingsnevnda UNE og hevdet at flere av afghanerne er gått over til kristendommen, noe som angivelig kunne skaffe dem problemer i hjemlandet.
UNE har undersøkt påstanden og konkluderer med at den er feilaktig. Da biskopen ble konfrontert med dette i kveldens nyhetssendinger på fjernsyn, var det tydelig at han vred seg.
Vi fikk ikke vite hvordan opplysningene om trosskiftet var kommet fram, hvordan de var etterprøvd eller hvorfor Kvarme fant dem troverdige. Han nøyde seg med å antyde (flere ganger) at det vil være for farlig for afghanerne om han går nærmere inn på disse spørsmålene.
Det virket veldig lite overbevisende. Forsiktigheten er nok minst like egnet til å skjerme biskopen mot kritikk.

Pakistan modererer trusler

2007-06-19T05:34:00.000+02:00

Religionsministeren i Pakistans regjering truet tilsynelatende Salman Rushdie med selvmordsbombere etter at den anerkjente forfatteren ble adlet i helgen.

- Hvis noen angriper ved å feste bomber til kroppen for å beskytte Profetens ære, vil det være berettiget, uttalte religionsminister Mohammed Ijaz ul-Haq, ifølge The Times.

Uttalelsen i den pakistanske nasjonalforsamlingen ble straks tolket som oppfordring til drap på Rushdie. Det forekom fra første øyeblikk to motstridende oversettelser av ul-Haqs trusler. De ble oversatt vekselvis med å sprenge en bombe "på hans kropp", altså Rushdies, og "på sin kropp", altså selvmordsbomberens.

Dukker som forestilte Rushdie og dronning Elizabeth ble brent i Pakistan, der adelstittelen raskt fikk en plass i valgkampen om presidentvervet. Religionsministeren må likevel ha innsett at han gikk for langt. I løpet av gårsdagen presiserte han truslen slin slik:

- Hvis noen sprenger seg selv i lufta, vil han selv anse det som berettiget. Hvordan kan vi bekjempe terrorisme når de som begår blasfemi belønnes av Vesten?

Irans revolusjonsleder ayatollah Ruhollah Khomeini utstedte i 1989 en drapsordre på Rushdie via en såkalt fatwa. I ni år måtte den indiskfødte forfatteren leve i skjul på grunn av truslene som fulgte utgivelsen av romanen Sataniske vers.

Religionsministeren i Pakistan har blåst nytt liv i dette hatet med sin oppmuntring til selvmordsbombing. Han er som alle kjent med at selvmordsbombere ikke er selvmordere, men drapsmenn som helst tar flest mulig med seg i døden.

Ijaz ul-Haq stiller seg også bak den oppfatning at ytringsfrihet i andre land ikke kan tåles og at myndigheter og folkevalgte andre steder som ønsker å hedre en forfatter muslimske geistlige og politikere anser som blasfemist, kan trues med bomber.

Det tjener Pakistan til liten ære.

Pakistans trusler

2007-06-19T00:00:00.000+02:00

Religionsministeren i Pakistans regjering truer Salman Rushdie med selvmordsbombere etter at den anerkjente forfatteren ble adlet i helgen.
- Hvis noen sprenger en bombe mot hans kropp, vil det være berettiget med mindre den britiske regjering ber om unnskyldning og trekker tilbake adelstittelen, uttalte religionsminister Mohammed Ijaz ul-Haq, ifølge The Guardian.

Irans revolusjonsleder ayatollah Ruhollah Khomeini utstedte i 1989 en drapsordre på Rushdie via en såkalt fatwa. I ti år måtte den indiskfødte forfatteren leve i skjul på grunn av truslene som fulgte utgivelsen av romanen Sataniske vers.

Pakistans regjering har selvsagt all rett til å mislike at Storbritannias folkevalgte adler forfatteren Rushdie. De kan gi uttrykk for sin misnøye med så sterke ord de bare ønsker. Men når et medlem av regjeringen truer en forfatter i et annet land med drap, krysses alle grenser.

Religionsministeren oppmuntrer til bombedrap på Rushdie for å tvinge et demokratisk land til å bøye seg. Dette er det politiske islams mest motbydelige trekk.

Storbritannia vil selvsagt ikke gi etter. Vi det norske utenriksdepartementet protestere, eller velger vi å mene at dette er andres problem, slik Jonas Gahr Støre og regjeringen langt på vei gjorde da Danmark var truet av vold og boikott på grunn av noen tegninger?

Albanian stole Bush watch?

2007-06-13T00:29:00.000+02:00

The web is buzzing with a great story that supposedly happened as president Bush left Albania Sunday.
The Prez stepped happily into a happy, arm-grabbing crowd on his way out of Tirana, when a nimble Albanian amongst the cheerers managed to slip the president's wristwatch off his left hand. Did it happen?
White House spokesman Tony Snow claims Bush took the watch off and pockeded it.
A diplomat at the US Tirana embassy strongly denies the story, but offers no spesifics.
An Albanian bodyguard says Bush lost his watch on the ground, and that another guard, conveniently unidentified, bent down and picked it up. Presumably to return it.
TV station Top Channel supposedly has shown footage indicationg on of the president's own bodyguards took the wath off his hand on instructions from his boss.
This youtube clip failed to convince me one way or another.

Must admit this enthusiasm for providing alternative and contradictory explanations, is suspicious. But it might as well reflect an impulse to shield the host country from negative press, as denial of facts known to the spinners.

My suggestions:
Those who gleefully state as a fact that an Albanian stole the piece off Bush's hand, are devious. Not because it might not have happened, but because they don't know.
If guessing is allowed, mine is that it fell off. Just check the chaos and heavy grabbing on the youtube video.

If on the other hand a crafty person managed to slip the watch off, kudos to him or her. It will only be a negative reflection on most Albanians in minds obsessed with stereotypes.

Feral media

2007-06-12T14:53:00.000+02:00

Outgoing PM Tony Blair today delivered an interesting critique on how media covers politics.

Mr. Blair characterized the media as a "feral beast". A superficious online search suggests that the primary meaning of "feral" is an animal (or person/people) that was domesticated, but has returned to the wild.

If Mr. Blair were to suggest he longs for a past where newspapers were tame, he could easily be portrayed as a whining politician whith no stomach for aggressive media scrutiny. Actually, precious little in his speech suggests this.

I read it as a well argued critique of the news media's appetite for sacrificing nuance in favour of simplification. His misgivings about how we confuse the venues of reporting and comment is, albait not new, also worth while.

But I fear this point will also be the only that creates serious discussion. There is more meat in his suggestion that although new (internet) media so far has disappointed in its ability (or willingness) to produce an opportunity "to by-pass the increasingly shrill tenor of the traditional media" (Blair), he believes there is a market for serious, balanced news.

There is much to indicate he is right. A transparent platform for both fact and comment will likely evolve through the interaction between trained writers, investigative reporters, experts, readers, bloggers and the subjects the media and it's audience want covered.

Tron Øgrim

2007-05-26T11:58:00.000+02:00

Tron

Det var vondt og rart å få beskjeden om at Tron er død. Jeg så mye til ham i oppveksten, enda han var et par år eldre enn meg. Fedrene våre Otto og Kristian, var nære venner hele livet gjennom. Slik ble det ikke med Tron og meg.
Jeg så voldsomt opp til den eldre fetteren. Han leste bestandig, og var en helt ustoppelig vidreformidler. Tron introduserte meg for Science Fiction da jeg vel var 13 og forklarte meg at det bare var å lese på engelsk, så ble man etter hvert god. Egentlig ganske typisk for Trons tilnærming.
Det ble Philip K. Dick, J.G. Ballard, Jack Vance og Alfred Bester i jakkelomma gjennom hele ungdomstida. Takk for hjelpen.

Lesningen og de internasjonale rivningene trakk Tron fra gutterommet på Trasop til politikken og organisasjonsarbeidet. Han raste av gårde, og dro utålmodig andre med seg. Fra ulovlige demonstrasjoner mot tennislandskamp mot raserent lag fra Sør-Afrika, via kampanjen mot atomvåpen, der mødrene våre, Marit og Wanda, alt hadde deltatt noen år før. Til SF, sosialisme, marxisme, leninisme, maoisme og stalinisme.

I ti års tid hadde vi veldig tett politisk kontakt. I SUF(m-l), frontorganisasjonene maoistene tok kontroll over, i forlag og plateselskap, bokhandel og AKP. Han var samtalepartner og refser, læremester og fantast, bølle og kamerat. Så skiltes våre veier.
Jeg har tenkt og sagt at den norske maoismen på ett vis var en karismatisk bevegelse med Tron Øgrim som guru. Det var, slik jeg husker det, nesten alltid Trons vurderinger som vant fram, enten det var på sommerleirens allmøter eller i Sentralkomiteens innerste arbeidsutvalg. Uten at det reduserer ansvaret og æren alle andre har for sine valg, dumme som kloke.

Det oppsto naturlig nok stor avstand mellom oss da jeg på slutten av 70-tallet kom i opposisjon og deretter forlot AKP. Vi ble aldri nære igjen, men fant en måte å omgås og kunne veksle vennlige ord, når vi ikke kranglet.

Trons altfor tidlige død er et stort tap. For de skjønne døtrene Maja, Liv og Ellen, for Marit og Leikny, for de nære vennene. Og for debatten, som ofte ble morsommere med Tron.

(Her er en blogg med lenker til det meste om Tron og hans bortgang.)

Menneskeskjold

2007-05-22T09:07:00.000+02:00

Aftenposten bringer et oppsiktsvekkende intervju med den palestinske akademikeren Abdallah Abudayya i dag (foreløpig ikke på nett). Doktorgradsstudenten arbeider ved universitetet i Oslo, og kommer fra Gaza.
I et intervju med Halvor Tjønn, beskriver Abudayya hvordan Hamas holdt hans famile (kone og fem barn) som gisler i en høyblokk i Gaza mens styrker fra Fatah beskjøt bygningen og truet med å legge den i grus. Det skal ha bodd 250 mennesker i høyblokka da Hamas okkuperte den i forrige uke for å sikre seg områdets høyeste hus.
Hvis beskrivelsen stemmer, gir den et oppsiktsvekkende innblikk i hvordan taktikken med å bruke menneskelige skjold i Midtøstens geriljakrigføring, nå sprer seg til interne stridigheter. Israel har i tiår anklagd palestinerne for nettopp denne folkerettsstridige stridsformen og forklart store sivile tap med nettopp dette. Palestinerne og deres sympatisører benektet i alle år at de brukte mennesker som skjold i landsbyer og flyktningeleire.
Artikkelen (side 16 og 17) bringer dessverre ikke opplysninger om Abudayyas eventuelle sympatier.
Halvor Tjønn har vært utenriksjournalist i Aftenposten i en årrekke. Han har skrevet mye om terrorisme og omtales noen ganger som tilhørende høyresiden i journalistikken. En artikkel Tjønn skrev om Gerd-Liv Vallas politiske fortid, skal ha blitt nektet trykket.

Herrefolket mobbet Fabian

2007-05-20T23:56:00.000+02:00

Høyres ordførerkandidat i Oslo, Fabian Stang, har feiret 17. mai. Han fortalte norsk-pakistanere om hvordan befolkningen i Herre i Grenland på 1960-tallet mobbet ham fordi mamma Wenche Foss drakk rødvin.
Ifølge Stang hadde bygda den gang 500 innbyggere og over 20 kristne samfunn. Det framgår ikke hvorfor den berømte skuespilleren flyttet til Telemark med sønnen. Heller ikke hvem som røpet at hun drakk vin.
Men lille Fabian ble åpenbart nektet adgang til hus i bygda. Herrefolket ville ikke slippe synden over dørstokken.
Dette skal visstnok illustrere hvor vanskelig det er å flytte til et fremmed samfunn. Som barndomsminner flest, er fortellingen litt svak på detaljer. Noen som kan hjelpe?

Drittpakke

2007-05-14T13:50:00.001+02:00

Er det sant det vi leser?
Journalisters yrkesetikk forplikter oss til å lete etter sannheten og aldri forfalske den. Men den krever ikke at vi etterprøver alle opplysninger kildene gir. Det ville vært umulig.
I tillegg er det upraktisk. Kilder som ikke umiddelbart blir trodd, vil lett kunne mislike pressen. Derfor reserveres boring i detaljopplysninger gjerne til saker av viktighet og kilder med makt, som finansfolk, politikere og andre som er vant til en viss mistro.
Slik bør det trolig være. Kjendiser kan eksempelvis fortelle ganske uimotsagt om sitt liv, sin trusebruk eller mangel på sådan, sine forelskelser og suksesser, gjerne timet til lansering av film eller plate, uten stor risiko for at pressen gjør annet enn å velge begeistret i de gode vinklene. Noen ganger kan det tilmed tenkes at pressefolk foreslår en vinkel som er litt på kanten av virkeligheten.
Det er urimelig å anta at denne muligheten aldri frister noen til å dikte litt. Siden det er til en slags gjensidig fordel for artisten og journalisten, er risikoen liten. Om man tror det er mange eller få som pynter på virkeligheten, avhenger vel av hvilken tiltro man har til menneskeslekten.
Jeg griper meg ofte i å tenke at slike fortellinger er pr-stunt. Og blir like ofte imøtegått av gode venner som synes jeg er altfor mistroisk og konspiratorisk. De har trolig rett.
Hadde jeg hørt på dem, ville jeg ikke ha ringt forfatteren Ingar Sletten Kolloen i dag. Han har skrevet viktige biografier over blant andre Knut Hamsun og Tor Jonsson.
Lørdag ble Kolloen intervjuet av Dagens Næringslivs Marte Spurkeland, i en artikkel om norsk krigshistorie og vår manglende vilje til forsoning. Der forteller forfatteren blant annet om den den uforsonlige holdningen til krigen han selv fikk kjenne på kroppen som redaktør av Lillehammmer-avisa Dagningen på 90-tallet. Kolloen skrev ledere om at det var på tide å forsone seg med dem som sto på feil siden under krigen. Hatbrevene strømte inn:

- En gammel mann gikk så langt som til at han dreit nedi konvolutten og sendte meg en skikkelig rank. Dette fortjener du, sto det i brevet som var vedlagt.

Jeg lurte på om denne fortellingen skal tas bokstavelig og ville stille Kolloen, som jeg såvidt kjenner, noen spørsmål om detaljene. Han benektet at fortellingen er diktning. Avføringen kom i en brun papirkonvolutt og brevet som lå sammen med den, var leselig. Postverket hadde tilsynelatende distribuert det hele til Dagningens kontor i Lillehammer sentrum. At mannen var gammel, visste Kolloen fordi brevet var undertegnet og avsenderen, som ikke spilte noen spesiell rolle under krigen, var en kranglefant som ofte henvendte seg på litt spesiell måte.

Der står saken. Kolloen ble sur av mine spørsmål og ville ”ikke la seg avhøre”. Det skjønner jeg. Enten historien er sann eller oppdiktet, måtte min henvendelse virke besynderlig eller ubehagelig.
Jeg velger å anta at Kolloens framstilling er presis og at min mistanke var ubegrunnet. Når drittstuntet lot seg gjennomføre, gjetter jeg at avsenderen lot avføringen tørke mens sinnet besto til han var klar for postlegging, eventuelt at han hadde et lager tørkede ”ranker” i beredskap.

Men det fikk jeg altså ikke spurt Kolloen om.

Voldtekt i Sør-Trøndelag

2007-05-14T13:44:00.000+02:00

En av tre gutter i Sør-Trønedelag tror kvinner har nytelse av voldtekt.
Slik tolker ihvertfall Adressa og NTB forundersøkelsen til en ny kartlegging av holdninger.

Jeg ringte Mons Bendixen ved NTNU for å finne ut hvilket spørsmål som ga dette urovekkende resultatet.
Forskeren stiller seg ikke 100 prosent bak Adressas tolkning, der det altså heter at "hver tredje gutt mener en kvinne kan ha nytt voldtekten".
Spørsmålet ungdommene ble stilt, er formet som en påstand:
"Selv om kvinnen kaller det en voldtekt, kan hun ha hatt nytelse av hendelsen."'
En av tre i forundersøkelsen, sier seg enig eller svært enig i denne påstanden.
Bendixen sier det ikke framgår av undersøkelsen om disse guttene mener kvinnene faktisk ble voldtatt, og hadde nytelse av det, eller om de hadde samleie og nytelse, men likevel kaller det en voldtekt.
Begge deler er bekymringsverdig, siden den siste tolkningen, som trolig gjelder en del av de spurte, vel må innebære tro på at mange kvinner lyver om at de er voldtatt. Men det er ikke nødvendigvis det samme som å tro at de hadde glede av en voldshandling.

Pele questioned

2007-05-10T13:23:00.000+02:00

Soccer legend Pele will be questioned by Brazilian police investigating a possible fraud and money laundering case involving Norwegian and Brazilian suspects.
According to Tribuna do Norte (our reporting might have slashdotted the page) police in Natal will conduct the interview with Pele shortly.
Irish Times quotes Pele on his investment in a local development project, King' s Flat, which consists of 32 apartments in Natal. They are situated next door to the apartment complex Blue Marlin. These apartments are owned by Norwegian a businessman who was arrested in co-ordinated police raids in Norway and Brazil Wednesday.
The King's Flat development was also subject to police search in Natal yesterday, my paper Dagbladet.no reports today (in Norwegian).