Det skjer mye annet for tida, men det er ikke eneste grunn til at min entusiasme for blogging er laber. Altså, jeg liker mediet, men finner ikke ut av Blogger(Blogspot). Verken debatt eller trackback/pinging får jeg til å fungere godt. Skifte til Wordpress?
Ellers liker jeg denne, der det foreslås at BBC skal begynne å lenke til eksterne kilder. Selv har jeg vurdert å bytte oljelampene mine med elektrisk belysning, men ikke sånn med en gang.
Her er vel et mer radikalt syn: Legg ned hele avisa.
fredag 31. oktober 2008
mandag 6. oktober 2008
Lever Dagbladet?
Først skrev jeg en kommentar. Så ble jeg intervjuet i Kulturnytt. Det første til et innlegg i DN, der studieleder Richard Bache ved Norges kreative fagskole (tidligere MI) sist torsdag sa seg enig med meg i at Dagbladet (snart) går inn.
Så jeg svarte i DN i dag:
Heia Dagbladet!
«Øgrim sa at Dagbladet går inn», skriver studieleder Lars Richard Bache ved Norges Kreative Fagskole i DN torsdag. Han gjør meg også til tidligere redaktør i avisa. Begge påstander er like unøyaktige som en dårlig Dagblad-forside.
Dagbladet er utvilsomt utsatt, som løssalgsavis og nummer to i det markedet som rammes hardest av konkurransen fra nye medier. Slik avisa i dag besvarer disse utfordringene, kan den bli den første store avisa som går inn.
Konkurransen fra nettavisene, nettet forøvrig, VG, Klassekampen og Morgenbladet tærer på opplaget. Dagbladet er nødt til å gi leserne noen ekstra gode grunner for å kjøpe avisa regelmessig.
Slik jeg ser det er imidlertid ikke lærdommen av Spetalen-dommen at avisa må bli mer skikkelig, slik mange kritikere åpenbart mener. Hvis Dagbladet skulle strebe etter anerkjennende nikk, ville all sevje renne ut.
Når nervene kommer i ulage kan avisa bli mer forsiktig enn Aftenposten og NTB. Det høres utrolig, men har skjedd flere ganger det siste tiåret. Dagbladet må våge å trå opp til kanten for det akseptable, selv om mange av de kulturradikale kjerneleserne får nerver av det.
Jeg skrev forleden under overskriften «Leve Dagbladet!» at avisa bør være rølpete, radikal, utfordrende, nærgående, frekk, småpornografisk, blasfemisk og hipp. En avis for grunerjåler og kulturradikale arkitekter, og en tabloidavis frekk nok til at 140.000 vil plukke den fra stativet.
Utfordringen er å skape det faglige miljøet og en produksjon som gjør slik radikal djervhet mulig uten altfor mange tabber.
Når jeg uttaler meg skarpt om Dagbladet, slik jeg har kommentert det jeg ser som feilskjær og dårlig arbeid i andre store medier, er det i håp om at vi skal få en åpnere og mer nærgående mediedebatt i Norge. Det betyr ikke at jeg er enig med de mest konservative mediekritikerne. Tvert om - jeg mener det er stort potensial i den tabloid undersøkende og frekke formen. Dagbladet trenger etter min oppfatning en skarpere profil, som avisa våger å stå for hver dag og forfølger med langt høyere kvalitet enn i dag. Da vil leserne tåle at man snubler iblant, særlig hvis motet omfatter en vilje til å innrømme egne tabber.
Helge Øgrim
redaktør i Journalisten, reportasjeleder og redaksjonsjef i Dagbladet.no 2000-2007
Så jeg svarte i DN i dag:
Heia Dagbladet!
«Øgrim sa at Dagbladet går inn», skriver studieleder Lars Richard Bache ved Norges Kreative Fagskole i DN torsdag. Han gjør meg også til tidligere redaktør i avisa. Begge påstander er like unøyaktige som en dårlig Dagblad-forside.
Dagbladet er utvilsomt utsatt, som løssalgsavis og nummer to i det markedet som rammes hardest av konkurransen fra nye medier. Slik avisa i dag besvarer disse utfordringene, kan den bli den første store avisa som går inn.
Konkurransen fra nettavisene, nettet forøvrig, VG, Klassekampen og Morgenbladet tærer på opplaget. Dagbladet er nødt til å gi leserne noen ekstra gode grunner for å kjøpe avisa regelmessig.
Slik jeg ser det er imidlertid ikke lærdommen av Spetalen-dommen at avisa må bli mer skikkelig, slik mange kritikere åpenbart mener. Hvis Dagbladet skulle strebe etter anerkjennende nikk, ville all sevje renne ut.
Når nervene kommer i ulage kan avisa bli mer forsiktig enn Aftenposten og NTB. Det høres utrolig, men har skjedd flere ganger det siste tiåret. Dagbladet må våge å trå opp til kanten for det akseptable, selv om mange av de kulturradikale kjerneleserne får nerver av det.
Jeg skrev forleden under overskriften «Leve Dagbladet!» at avisa bør være rølpete, radikal, utfordrende, nærgående, frekk, småpornografisk, blasfemisk og hipp. En avis for grunerjåler og kulturradikale arkitekter, og en tabloidavis frekk nok til at 140.000 vil plukke den fra stativet.
Utfordringen er å skape det faglige miljøet og en produksjon som gjør slik radikal djervhet mulig uten altfor mange tabber.
Når jeg uttaler meg skarpt om Dagbladet, slik jeg har kommentert det jeg ser som feilskjær og dårlig arbeid i andre store medier, er det i håp om at vi skal få en åpnere og mer nærgående mediedebatt i Norge. Det betyr ikke at jeg er enig med de mest konservative mediekritikerne. Tvert om - jeg mener det er stort potensial i den tabloid undersøkende og frekke formen. Dagbladet trenger etter min oppfatning en skarpere profil, som avisa våger å stå for hver dag og forfølger med langt høyere kvalitet enn i dag. Da vil leserne tåle at man snubler iblant, særlig hvis motet omfatter en vilje til å innrømme egne tabber.
Helge Øgrim
redaktør i Journalisten, reportasjeleder og redaksjonsjef i Dagbladet.no 2000-2007
onsdag 1. oktober 2008
Åpnere medier
Transparency International Norge inviterte denne uka til seminar om åpenhet i pressen. Antikorrupsjons-gruppen utfordrer mediene til å diskutere om de praktiserer samme åpenhet som de krever av andre. Pressen besvarte invitten med et rungende fravær. Verken VG, Dagens Næringsliv, NTB eller Klassekampen, for bare å nevne noen, syntes dette var interessant.
Vær varsom-plakaten pålegger mediene å rette et kritisk søkelys mot egen bransje. Fædrelandsvennens redaktør sa fra sin panelplass at leserne er bedre egnet til å dissekere dårlig håndverk. Selv om det også er svært bekvemt, har han antakelig rett.
Aftenpostens redaktører innser at det utskjelte nettet gir mange svar på de mediekritiske utfordringene. Der kan våkne brukere gå i rette med feil og overdrivelser og forstyrre pressens virkelighetsbeskrivelse med sin egen innsikt. Men i avisas leserforum kommer leserne dårligere ut enn redaktørene. Formen oppmuntrer til selvfølgeligheter og luftige fraser fra ledere i pr-modus, der det egentlig er åpenhjertighet som trengs. Den kan læres.
For journalistene er nettet arenaen som gir trening i å begrunne sine valg. Slike samtaler om etikk, farging, kilder og relevans blir bedre når de er konkrete og finner sted utenfor redaksjonslokalene, der de heller ikke er fullt så hyppige som mediene liker å hevde.
Redaktører som frykter både eksterne og interne reaksjoner på en samtale om kvalitet, kan loses ut i åpent farvann på nettet. Da blir det etter hvert også mulig å utfordre dogmet om alltid å stille seg bak egne medarbeidere. Det kan bli ubehagelig, men er samtidig nødvendig for å skjerpe kvaliteten og øke tilliten.
Nederst i nettavisenes hierarkier begynner kultur fra bloggsfæren og debattfora å sive inn – man svarer umiddelbart, åpner opp en samtale og gir fra seg regien.
Jeg har ennå til gode å se en redaktør som svarer rasende lesere i debattfeltet under en politiker-avsløring, og tåler tilbakemelding på svaret de gir. Det burde vi snarest prøve.
(Leder i siste Journalisten)
Vær varsom-plakaten pålegger mediene å rette et kritisk søkelys mot egen bransje. Fædrelandsvennens redaktør sa fra sin panelplass at leserne er bedre egnet til å dissekere dårlig håndverk. Selv om det også er svært bekvemt, har han antakelig rett.
Aftenpostens redaktører innser at det utskjelte nettet gir mange svar på de mediekritiske utfordringene. Der kan våkne brukere gå i rette med feil og overdrivelser og forstyrre pressens virkelighetsbeskrivelse med sin egen innsikt. Men i avisas leserforum kommer leserne dårligere ut enn redaktørene. Formen oppmuntrer til selvfølgeligheter og luftige fraser fra ledere i pr-modus, der det egentlig er åpenhjertighet som trengs. Den kan læres.
For journalistene er nettet arenaen som gir trening i å begrunne sine valg. Slike samtaler om etikk, farging, kilder og relevans blir bedre når de er konkrete og finner sted utenfor redaksjonslokalene, der de heller ikke er fullt så hyppige som mediene liker å hevde.
Redaktører som frykter både eksterne og interne reaksjoner på en samtale om kvalitet, kan loses ut i åpent farvann på nettet. Da blir det etter hvert også mulig å utfordre dogmet om alltid å stille seg bak egne medarbeidere. Det kan bli ubehagelig, men er samtidig nødvendig for å skjerpe kvaliteten og øke tilliten.
Nederst i nettavisenes hierarkier begynner kultur fra bloggsfæren og debattfora å sive inn – man svarer umiddelbart, åpner opp en samtale og gir fra seg regien.
Jeg har ennå til gode å se en redaktør som svarer rasende lesere i debattfeltet under en politiker-avsløring, og tåler tilbakemelding på svaret de gir. Det burde vi snarest prøve.
(Leder i siste Journalisten)
mandag 29. september 2008
Leve Dagbladet!
Etter å ha dumpa på Dagbladet to ganger, først i en kommentar og så i NRK i dag, spurte en kjær venn om jeg trivdes i hylekoret. Så da skrev jeg denne.
lørdag 27. september 2008
Medieangst
Ikke så hyggelig i kano utfor fossen. En hjerteskjærende post fra journalistveteran og et svar.
mandag 22. september 2008
Transparente medier
Er tilhører på Transparency International Norges konferanse om åpenhet i mediene.
Er på Transparency International Norges konferanse om åpenhet i mediene. Forsøkte å dra opp en samtale om pressens selvdømmeordning noen gang kan blir verdsatt av opinionen, siden det hefter så mye bukk til havresekken.
Er på Transparency International Norges konferanse om åpenhet i mediene. Forsøkte å dra opp en samtale om pressens selvdømmeordning noen gang kan blir verdsatt av opinionen, siden det hefter så mye bukk til havresekken.
lørdag 13. september 2008
Orkanhype?
- De som ikke evakuerer går en sikker død i møte, skrev db.no fredag morgen.
Lørdag morgen:
- Ike har nådd land. 100.000 nekter å rømme fra orkanen.Man har kanskje innsett at katastrofen kan bli litt mindre enn lovet og bygger forventningene litt ned med lørdagens vitneutsagn fra Houston, der "Sentrumsgatene ser ut som en slagmark":
- Jeg sov maks fire timer i natt. Det var umulig å sove noe særlig, fordi stormen bråkte så fælt.
(Alle sitater i kursiv db.no. )
Hypen bygde i to dager opp til at vi søndag morgen skulle lese:
- Titusener omkommet i Texas-orkan.
Det jeg ikke forstår, er gevinsten ved å late som man tror dette skal skje, når leserne ikke gjør det.
Eller å late som det skjedde noe fælt, enda alle vet det ikke gjorde det. Hva skal vi for eksempel si om denne:
"Som Pearl Harbor"
er søndagens orkantittel i Dagbladet. Artikkelen rommer denne perlen:
En readioreporter forteller om en mann i Galveston som nektet å evakuere før stormen kom. Kona hans hadde gått bort på mandag, og mannen orket ikke tanken på å forlate hjemstedet før hun var begravet. En annen journalist i felten sammenlikner havna han står ved som (sic) Pearl Harbor. Og en tredje opplyser at når de har avlyst en NFL-kamp på grunn av orkanen, da vet du at det er ille.
Lørdag morgen:
- Ike har nådd land. 100.000 nekter å rømme fra orkanen.Man har kanskje innsett at katastrofen kan bli litt mindre enn lovet og bygger forventningene litt ned med lørdagens vitneutsagn fra Houston, der "Sentrumsgatene ser ut som en slagmark":
- Jeg sov maks fire timer i natt. Det var umulig å sove noe særlig, fordi stormen bråkte så fælt.
(Alle sitater i kursiv db.no. )
Hypen bygde i to dager opp til at vi søndag morgen skulle lese:
- Titusener omkommet i Texas-orkan.
Det jeg ikke forstår, er gevinsten ved å late som man tror dette skal skje, når leserne ikke gjør det.
Eller å late som det skjedde noe fælt, enda alle vet det ikke gjorde det. Hva skal vi for eksempel si om denne:
"Som Pearl Harbor"
er søndagens orkantittel i Dagbladet. Artikkelen rommer denne perlen:
En readioreporter forteller om en mann i Galveston som nektet å evakuere før stormen kom. Kona hans hadde gått bort på mandag, og mannen orket ikke tanken på å forlate hjemstedet før hun var begravet. En annen journalist i felten sammenlikner havna han står ved som (sic) Pearl Harbor. Og en tredje opplyser at når de har avlyst en NFL-kamp på grunn av orkanen, da vet du at det er ille.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
