Skal lommemannen navngis?

Slik lyder Vær Varsom-plakatens punkt om identifisering:
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredre, og der indentifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Foreløpig har jeg ikke sett at noen medier navngir siktede. Bergensavisa holdt i går en åpen nettdiskusjon med sine lesere om hva man burde gjøre, og kom til at mannen foreløpig skulle anonymiseres. Det skyldes hensyn til etterforskningen, politiet har anmodet om det for at vitner ikke skal påvirkes. Redaktør Olav Terje Bergo gjør det klart at avisa senere vil navngi ham.
Det mener jeg er klart innenfor regelverket. Etterforskningen er ikke i et tidlig stadium, siktede har ikke mindreårige barn og saken har fått så stor oppmerksomhet at informasjonsønsket hos publikum også er stort. Vedkommende kan selvsagt være uskyldig. Men det gjelder i prinsipp alle siktelser og tiltaler, selv ved tilståelser, og hindrer altså ikke navngivning, som det heller ikke er grunn til å tro påvirker rettsprosessens utfall.
Detaljopplysninger om Lommemannen gjør at de som ønsker å vite hvem han er, kan finne det ut forholdsvis enkelt. Det må være legitimt, og det er underlig at Bergens Tidende har funnet på å fjerne artikler om motorsport på sin egen nettside for å motvirke dette. Det finnes ikke noe krav om aktiv tildekking av informasjon for å hindre at leserne orienterer seg. De samme artiklene er forøvrig tilgjengelige via Googles cache.
Blant pussighetene er også Dagbladet.nos omtale av ABCNyheter, der en borgerjournalist publiserte en ufin oppfordring til å ringe forsvarer Tor Erling Staff og be ham begå selvmord.
Etter sju timer ble oppfordringen fjernet av ABCNyheter. Den er forøvrig også tilgjengelig via Googles cache. Men hvorfor Dagbladet.no velger å anonymisere borgerjournalisten når han selv framstår med fullt navn, forstår jeg ikke.
Selv synes jeg forsvarer Staff fortjener å bli hørt når han på klientens vegne anfører at saken er kraftig overdimensjonert. Politiets framstilling av overgrepenes omfang og alvor, bør selvsagt ikke stå uimotsagt. Her har pressen også et selvstendig ansvar for nøktern informasjon.
Når Oslos ordfører, advokat Fabian Stang, nå truer Staff med politianmeldelse etter straffelovens paragraf 140 for å ha "forherliget" overgrep, virker det ganske forrykt. Jeg antar at loven ikke er ment å ramme forsvarere som anlegger et annet og mildere syn på sin klients eventuelle handlinger enn påtalemyndigheten og mediene, det skjer jo hver uke året gjennom.
Stang synes å ta både ytringsfriheten og forsvareroppdraget svært lite alvorlig, i likhet med lederen og et medlem av Stortingets justiskomite (nederst i NTB-saken).