Stick to the facts

Roy Greenslade sparker inn en dør som ikke har fått hengslene smurt på ganske lenge. I bloggposten "In my opinion, let's stick to the facts" spør han om den utbredte forestillingen om at avisenes krisesvar er å ta steget helt ut og satse på vridd informasjon, egentlig er så veldig smart. Anbefales!

Dagbladet flytter og tar unoter med seg

Dagbladet flytter til Havnelageret rett ved Oslos praktfulle nye opera tirsdag. Det vil si, db.no har allerede vært på plass i en ukes tid, slik det sømmer seg.
Sjefredaktør Anne Aasheim har skrevet sluttord fra Akersgata (ikke på nett). Artikkelen illustrerer kanskje ett av avisas problemer; den ujevne kvaliteten.
"...Oslo Havnelager som venter oss med 7500 kvadratmeter fordelt på to etajser i hovedstadens eldste bygning", skriver Aasheim i første avsnitt. Men Oslos eldste bygning er Rådhusgata 19, som sto ferdig i 1626.
Havnelageret ble bygd i 1916, tror jeg. Det står da også lenger ned i redaktørens artikkel. Svakt deskarbeid preger avisa altfor ofte. Hva skjedde her?
Det samme kan man spørre seg når ubehjelpelige avsnitt som dette plager øynene:
"I de siste åra har Dagbladet, som mange andre papiraviser, hatt store utfordringer når det gjelder opplaget på papiravisa."
Men langt verre enn flyttesaken, synes jeg hermetikkavisas kommentarartikkel om den grove mishandlingssaken i Amstetten, er. Under tittelen "Arven etter Adolf...?" koker Dagbladets stringer i Berlin, Asbjørn Svarstad, en underlig røre:
"Det er rent og pent i Amstetten. I hvert fall på torget og langs gatene. Men overflaten narrer. Her skjer det grusomme ting under jorda. I nattas mulm og mørke kryper perverse besteforeldre ned i hulene sine og finner fram fjernkontrollen til elektronisk styrte jerndører foran døtres og datterdøtres hemmelige fengsler."
Når østerrikske kommentatorer mener Natascha-sakens og Fritzl-sakens geografiske tilhold i samme land skyldes tilfeldigheter, mener tilsynelatende Svarstad det skyldes at de er livredde for svikt i turismen.
Hvis ugjerningen i Amstetten og Natascha Kampuschs lange fangenskap forteller oss noe viktig om nasjonen Østerrike, altså til forskjell fra kidnappinger, innesperring og misbruk i alle verdens andre land, ser det ikke ut som om Dagbladet har funnet ut av det. Dermed blir avisas nedrykker "Hva er galt med Østerrike?" bare meningsløs. Spørsmålet er like ubesvart etter kommentaren. Min forrige bloggpost lenker til Spikeds drøfting av det samme.
Svarstad er ellers etter det jeg kan se den journalisten som oftest har tydd til klisjeer om "udyr", "monster", "skrekkens hus", "skrekk-kabinettet" i Amstetten-saken. Denne iveren etter å lede leserne til konklusjonene, i stedet for å presentere fakta og la oss konkludere selv, er en annen av avisas svakheter.
Søndagsbladet sper også på med fire sider om "udyret fra Ardennene", den franske voldtektsforbryteren og drapsmannen Michel Fourniret. Artikkelen er skrevet av Anne Aasheims lillebror, og er full av påfallende detaljerte beskrivelser av en forbrytelse vi allerede kjenner godt til. Her er lite nytt og motivet er tilsynelatende Amstetten. Kulturavisa Aasheim hyller på side tre, kunne trolig vært tjent med litt mindre kriminaljournal lenger bak. Men selvros skal man lytte til, den kommer alltid fra hjertet.
Oppdatering:
Svarstad følger opp tirsdag 13.5. (ikke på nett) med artiklene "Livet i helvetes kjeller" og "Sterkt møte". Den førstnevnte forteller at åstedsteknikerne måtte få krisepsykologisk hjelp. Opplysningen stammer fra "kilder tett på psykologene" og er hentet fra avisa Österreich.
Hovedsaken har gitt dagens forside med titlene "Barna mine. Dere er så vakre!", "Er det virkelig deg?" og "Jeg vil aldri se ham igjen!"
Dette framstilles som virkelige sitater fra Elisabeth Fritzl. (Dagblad-deskens interne regler skal angivelig være at anførselstegn angir ekte sitat, talestrek omtrentelig sitat og kort talestrek et mulig sitat eller "det personen må ha tenkt").
Her dreier det seg om sitater løftet fra (og kreditert) britiske Sunday Mirror. De stammer fra Elisabeths søster Gabriele Helm (36). Det framgår ikke om hun var til stede da uttalelsene falt, eller har fått dem fra andre slektninger.
Jeg leser dem med dyp mistro. De er for "perfekte" og lyder ikke slik noen ville snakke i det de hjelpes ut av 24 års fangenskap:
"Jeg fatter ikke at jeg er fri. Er det virkelig deg?"
"Jeg trodde aldri at jeg skulle få se deg igjen. Dette blir for sterkt."
"Barna mine. Dere er så vakre!"
- Søsteren mener at Elisabeth viser tegn på Stockholm-syndromet. På en måte elsker hun fremdeles faren sin, skriver Dagbladet.
Jeg kan ta fryktelig feil, men dette minner sterkt om britisk tabloiddiktning, smurt med penger. Burde ikke kvalitetsavisa Dagbladet ønsker å være, holde litt distanse til slikt?

Hva er galt med Østerrike?

Josef Fritzls brutale overgrep mot barn og barnebarn (og kanskje flere) i Amstetten har påkalt voldsom mediedekning. Det skyldes åpenbart sakens oppsiktsvekkende trekk og noen tilsynelatende likheter med Natascha Kampuschs skjebne.
Dermimot er det vanskelig å få øye på at den rommer noen viktige politiske elementer. Spikeds Brendan O'Neill forklarer hvorfor.

Melketannmysteriet

Historien om funn av "barnelik" i et nedlagt barnehjem på øya Jersey begynner å likne et eksempel på moralsk panikk, drevet fram av mediene, politkere og politi. Denne rapporten til Richard Webster dokumenterer tilsynelatende at det meste vi er blitt fortalt, er feil.
Nyhetsmedier i en rekke land har forvrengt fakta i saken. BBC meldte om "Barnelik funnet" enda BBC var klar over at man undersøkte et benfragment som kunne stamme fra et menneske som kunne ha vært et barn som kunne ha dødd mens barnehjemmet var i drift.
Noen hundre meter unna er en gravplass fra bronsealderen. Websters undersøkelser tyder på at beinresten kan være mange tusen år gammel.

Rasist eller kvinnehater

En av CNNs ekspertkommentatorer sa under nattens valgdekning, nokså presist gjengitt, at det er enda flere velgere som hater svarte enn som hater kvinner. og at det kan avgjøre valget.
Jeg skjønner ikke hvordan hun får det til å stemme med den historisk høye deltakelsen i demokratenes primærvalg. Folk er gått mann av huse for å stemme på enten en kvinne eller på en svart. Det er da vel ikke skjedd av hat?
Resultatene veksler jo også fra stat til stat, slik at kvinnehaterne da må være flest i noen stater, og de som hater svarte flest i de andre. Mange har også skiftet kandidat underveis i primærvalgkampen, og dermed sitt foretrukne hatobjekt.
Denne klisjepregete oppfatningen av velgerne (altså "de andre", the great unwashed, bermen, ikke vi) har ikke dekning i holdningsundersøkelser, og nå tilsynelatende heller ikke i stemmegivning. På tide å kaste en elitefordom på båten?

Millioner forsvinner

Dette skjønte jeg nok ikke:
Magasinet D2 skriver i dag (Susanne Østby Sæther, side 48) at "for hver film som lages i dag...forsvinner tusener av eldre filmer uten spor".
Det er sånt som får meg til å stoppe opp og regne, noe jeg ikke er særlig god til. Men la oss anta at det bare lages 1000 nye filmer i året og at "tusener" betyr minst 3000. Da forsvinner altså tre millioner filmer sporløst hvert år. Hvor lenge kan dette vare, før tilmed filmene som ble laget i fjor, forsvinner?
(Og hva er løsningen, lage færre filmer så ikke like mange forsvinner, eller flere, så vi tross alt fyller opp i arkivet?)
Jeg har ikke klart å finne tall på hvor mange filmer som lages hvert år. Heller ikke hvor mange man egentlig tror blir borte, selv om Wikipedia oppgir det gjelder svært få av dem som er laget etter 1950.
Men noe må da være feil med DNs tall?

Fanføkkingtastisk

En perle via Vampus; Den seksuelt utydelige Ted Turner, 69 år og et forbilde for alle FN-venner, har funnet ut at midt i dette hundreåret, når han dessverre alt er borte, går verden under i et kannibalistisk ragnarok.
Dystopiene stables fortiden høyere enn havet kan stige, enda det visstnok verken er IPCC-konsensus (etter rusten hukommelse) om 80-200 cm, Al Gores seks meter, eller endetidsvarselet om 75 meter.
I kristensosialistiske Aftenposten grovt tittelvrengt som NASAs mening.