Fattigdom i mange land

Kristin Halvorsen definerer fattigdom i Aftenposten i dag (ikke på nett):
"Så lenge det finnes barn som føler seg sosialt ekskludert.." og videre "Dette må vi bekjempe helt til det ikke finnes ett barn som føler seg sosialt ekskludert fra samfunnet på grunn av forholdene de vokser opp i..."
Jeg oppfatter tidsånden slik, ikke minst i SV-kretser, at man ikke bør stille spørsmål ved om andres følelser er "ekte".
Er det da mulig å utrydde fattigdom uten å utrydde enhver ulikhet?

Avisens Paris-stringer (Vibeke Knoop Rachline) supplerer med en ganske nesegrus artikkel om den franske trotskisten Olivier Besancenot. Han "seiler opp som president Sarkozys fremste politiske motstander". Vel, vel. Det som fanget min interesse, var opplysningen om at Besancenot tjener under 7000 kr i måneden som postbud, en jobb han har hatt i ti år. Med stor offentlig sektor, sterke fagforeninger, etter det jeg vet også i posten, og en levestandard som ligner vår, lyder dette underlig.