Dagbladets elitepenn Terje Mosnes fortsetter avisas spennende serie om myteåret 1968 med en velskrevet hyllest til motkultur og radikal, udogmatisk politikk. Veldig lesverdig, synes jeg.
Vi er vel jevnt jevngamle og jeg nikket nostalgisk til observasjonene. Lurer på om de gjør inntrykk på mange som er født etter 1960?
Men det jeg lurer mer på, er hvordan jeg skal forstå den nesten grenseløse begeistringen Mosnes legger for dagen i sin skildring av motkulturen anno 1968. Var virkelig Jan Bojer og Jim Morrison lysmaster i en åndelig ørken? Var universitetene så fasttømret i sitt tankesett? Oppsto tanken "toleranse" for 40 år siden? Hvor mange kafeer nektet folk uten slips, adgang?
Kanskje er dette bare sjalusi fra en som forvillet seg inn i totalitære tenkemåter mens Mosnes motsto slike fristelser eller andri følte dem. Tanken på en lytefri åndsretning er forvirrende.
tirsdag 22. januar 2008
torsdag 17. januar 2008
Olaf og Olav hjelper seg og deg
Man kan forstå at nettavisene får mye pepper når man snubler over de dårligste sakene deres. Her er en fra VG Nett om den tidligere karrieremannen Olaf, også kalt Olav, som begynte med kokain på talerstolen men nå tilbyr behandling til andre.
Det er ufrivillig morsomt med disse fortellingene om hvordan misbruket startet:
Det var da han skulle holde et foredrag på Lillehammer. Olsvik var dårlig. Han klarte ikke holde fokus, og foredraget gikk dårlig. Men en bekjent slang en pose med kokain foran ham, og Olaf tok sin første stripe.
- Da klarnet alt opp. Jeg holdt et foredrag som var helt fantastisk. Men siden gikk det rett til helvete.
Olafs fortelling minner om Nini Stoltenbergs bekjennelse:
- Jeg satt på kafé i Oslo. Der satt også to narkomane. De begynte å slåss, og det ramlet noe ut av lomma. Jeg plukket det opp, og så at det var heroin, forteller Nini Stoltenberg til Tonje Steinsland.
I årevis hadde Nini fortalt venner og bekjente om farene ved heroin - og advart om at prøvde de det én gang, så var det lett å bli hektet.
Og om beretningene i den oppdiktede selvbiografien Go Ask Alice.
Men saken på VG Nett er mer enn naiv. Den er også en dårlig tilslørt tekstreklame for Olafs behandlingstilbud. Det er for mye sånt i norske nettaviser.
Det er ufrivillig morsomt med disse fortellingene om hvordan misbruket startet:
Det var da han skulle holde et foredrag på Lillehammer. Olsvik var dårlig. Han klarte ikke holde fokus, og foredraget gikk dårlig. Men en bekjent slang en pose med kokain foran ham, og Olaf tok sin første stripe.
- Da klarnet alt opp. Jeg holdt et foredrag som var helt fantastisk. Men siden gikk det rett til helvete.
Olafs fortelling minner om Nini Stoltenbergs bekjennelse:
- Jeg satt på kafé i Oslo. Der satt også to narkomane. De begynte å slåss, og det ramlet noe ut av lomma. Jeg plukket det opp, og så at det var heroin, forteller Nini Stoltenberg til Tonje Steinsland.
I årevis hadde Nini fortalt venner og bekjente om farene ved heroin - og advart om at prøvde de det én gang, så var det lett å bli hektet.
Og om beretningene i den oppdiktede selvbiografien Go Ask Alice.
Men saken på VG Nett er mer enn naiv. Den er også en dårlig tilslørt tekstreklame for Olafs behandlingstilbud. Det er for mye sånt i norske nettaviser.
lørdag 12. januar 2008
Skal lommemannen navngis?
Slik lyder Vær Varsom-plakatens punkt om identifisering:
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredre, og der indentifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
Foreløpig har jeg ikke sett at noen medier navngir siktede. Bergensavisa holdt i går en åpen nettdiskusjon med sine lesere om hva man burde gjøre, og kom til at mannen foreløpig skulle anonymiseres. Det skyldes hensyn til etterforskningen, politiet har anmodet om det for at vitner ikke skal påvirkes. Redaktør Olav Terje Bergo gjør det klart at avisa senere vil navngi ham.
Det mener jeg er klart innenfor regelverket. Etterforskningen er ikke i et tidlig stadium, siktede har ikke mindreårige barn og saken har fått så stor oppmerksomhet at informasjonsønsket hos publikum også er stort. Vedkommende kan selvsagt være uskyldig. Men det gjelder i prinsipp alle siktelser og tiltaler, selv ved tilståelser, og hindrer altså ikke navngivning, som det heller ikke er grunn til å tro påvirker rettsprosessens utfall.
Detaljopplysninger om Lommemannen gjør at de som ønsker å vite hvem han er, kan finne det ut forholdsvis enkelt. Det må være legitimt, og det er underlig at Bergens Tidende har funnet på å fjerne artikler om motorsport på sin egen nettside for å motvirke dette. Det finnes ikke noe krav om aktiv tildekking av informasjon for å hindre at leserne orienterer seg. De samme artiklene er forøvrig tilgjengelige via Googles cache.
Blant pussighetene er også Dagbladet.nos omtale av ABCNyheter, der en borgerjournalist publiserte en ufin oppfordring til å ringe forsvarer Tor Erling Staff og be ham begå selvmord.
Etter sju timer ble oppfordringen fjernet av ABCNyheter. Den er forøvrig også tilgjengelig via Googles cache. Men hvorfor Dagbladet.no velger å anonymisere borgerjournalisten når han selv framstår med fullt navn, forstår jeg ikke.
Selv synes jeg forsvarer Staff fortjener å bli hørt når han på klientens vegne anfører at saken er kraftig overdimensjonert. Politiets framstilling av overgrepenes omfang og alvor, bør selvsagt ikke stå uimotsagt. Her har pressen også et selvstendig ansvar for nøktern informasjon.
Når Oslos ordfører, advokat Fabian Stang, nå truer Staff med politianmeldelse etter straffelovens paragraf 140 for å ha "forherliget" overgrep, virker det ganske forrykt. Jeg antar at loven ikke er ment å ramme forsvarere som anlegger et annet og mildere syn på sin klients eventuelle handlinger enn påtalemyndigheten og mediene, det skjer jo hver uke året gjennom.
Stang synes å ta både ytringsfriheten og forsvareroppdraget svært lite alvorlig, i likhet med lederen og et medlem av Stortingets justiskomite (nederst i NTB-saken).
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredre, og der indentifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
Foreløpig har jeg ikke sett at noen medier navngir siktede. Bergensavisa holdt i går en åpen nettdiskusjon med sine lesere om hva man burde gjøre, og kom til at mannen foreløpig skulle anonymiseres. Det skyldes hensyn til etterforskningen, politiet har anmodet om det for at vitner ikke skal påvirkes. Redaktør Olav Terje Bergo gjør det klart at avisa senere vil navngi ham.
Det mener jeg er klart innenfor regelverket. Etterforskningen er ikke i et tidlig stadium, siktede har ikke mindreårige barn og saken har fått så stor oppmerksomhet at informasjonsønsket hos publikum også er stort. Vedkommende kan selvsagt være uskyldig. Men det gjelder i prinsipp alle siktelser og tiltaler, selv ved tilståelser, og hindrer altså ikke navngivning, som det heller ikke er grunn til å tro påvirker rettsprosessens utfall.
Detaljopplysninger om Lommemannen gjør at de som ønsker å vite hvem han er, kan finne det ut forholdsvis enkelt. Det må være legitimt, og det er underlig at Bergens Tidende har funnet på å fjerne artikler om motorsport på sin egen nettside for å motvirke dette. Det finnes ikke noe krav om aktiv tildekking av informasjon for å hindre at leserne orienterer seg. De samme artiklene er forøvrig tilgjengelige via Googles cache.
Blant pussighetene er også Dagbladet.nos omtale av ABCNyheter, der en borgerjournalist publiserte en ufin oppfordring til å ringe forsvarer Tor Erling Staff og be ham begå selvmord.
Etter sju timer ble oppfordringen fjernet av ABCNyheter. Den er forøvrig også tilgjengelig via Googles cache. Men hvorfor Dagbladet.no velger å anonymisere borgerjournalisten når han selv framstår med fullt navn, forstår jeg ikke.
Selv synes jeg forsvarer Staff fortjener å bli hørt når han på klientens vegne anfører at saken er kraftig overdimensjonert. Politiets framstilling av overgrepenes omfang og alvor, bør selvsagt ikke stå uimotsagt. Her har pressen også et selvstendig ansvar for nøktern informasjon.
Når Oslos ordfører, advokat Fabian Stang, nå truer Staff med politianmeldelse etter straffelovens paragraf 140 for å ha "forherliget" overgrep, virker det ganske forrykt. Jeg antar at loven ikke er ment å ramme forsvarere som anlegger et annet og mildere syn på sin klients eventuelle handlinger enn påtalemyndigheten og mediene, det skjer jo hver uke året gjennom.
Stang synes å ta både ytringsfriheten og forsvareroppdraget svært lite alvorlig, i likhet med lederen og et medlem av Stortingets justiskomite (nederst i NTB-saken).
torsdag 10. januar 2008
Lese blogger som andre leser blader
Hadde en interessant opplevelse på jobben i dag.
En tipser gjorde oppmerksom på en VG-blogg som reklamerte for å kjøpe jomfrudom i Filippinene. Jeg og et par kolleger som leste bloggposten, var like overbevist om at budskapet var menneskehandel med mindreårige.
Dermed skrev jeg en nyhetssak på Journalisten. Hensikten var en nyhetssak som kunne anspore til mer diskusjon om nettavisenes forhold til lesernes bidrag. Jeg har den holdning at de ikke skal sensurere som om dette var redaksjonelt stoff, mens Pressens Faglige Utvalg og andre tunge mediemenere har motsatt holdning.
Jeg burde nok ha ventet. Det viste seg at VG Nett ikke oppfattet bloggen på samme måte. Torry Pedersen kalte artikkelen "svada"(?) og viste til at bloggeren i andre poster har demonstrert sterk sosial samvittighet. Av bloggerens senere kommentarer og bidrag fra hans faste lesere, framgår at de mener postingens mening er åpenbar når den leses i sammenheng.
Det er en omfangsrik blogg, og jeg hadde bare lest noen titalls innlegg. Blant dem var noen som tilsynelatende foreslår en senking av seksuell lavalder ned mot 12 år, noe som forsterket min oppfatning.
Erfaringer:
- Jeg burde undersøkt bedre. Forsøkte å ringe bloggeren og tolket resultatet som at han ikke var tilgjengelig. Han opplyser at nummeret var oppdiktet.
- Bloggere skriver ikke nødvendigvis for "alle", slik vi journalister er vant til. Kan hende de kommuniserer med innvidde. Ta høyde for det.
Den opprinnelige posten fra "Ola":
Skrevet av ola 15. august 2007, klokken 09.33
Har man problemer med å skaffe seg en jomfru, ligger kanske løsningen her:
Man tar kontakt med foreldrene til et pikebarn på 12-13, og lover å betale alle deres utgifter hva jenta angår, inntil den dagen du finner ut av at jenta er moden nok til å kvitte seg med denne unyttige hudfolden.
Naturligvis vil du måtte sette opp en skriftlig kontrakt, men det kan greit gjøres av en advokat. Kontrakten må naturligvis også tinglyses.
For alle parter er det viktig at jenta undergår en gynekologisk undersøkelse som kan frambringe en medisinsk bekreftelse på at hennes hinne fortsatt er intakt.
Denne legeundersøkelsen gjentas hvert kvartal, som en garanti på at ingen har vært i berøring med jenta. Og at denne hinna du setter så pris på, fortsatt er din "eiendom".
For interesserte, vennligst ring 004 76 8912345.
En tipser gjorde oppmerksom på en VG-blogg som reklamerte for å kjøpe jomfrudom i Filippinene. Jeg og et par kolleger som leste bloggposten, var like overbevist om at budskapet var menneskehandel med mindreårige.
Dermed skrev jeg en nyhetssak på Journalisten. Hensikten var en nyhetssak som kunne anspore til mer diskusjon om nettavisenes forhold til lesernes bidrag. Jeg har den holdning at de ikke skal sensurere som om dette var redaksjonelt stoff, mens Pressens Faglige Utvalg og andre tunge mediemenere har motsatt holdning.
Jeg burde nok ha ventet. Det viste seg at VG Nett ikke oppfattet bloggen på samme måte. Torry Pedersen kalte artikkelen "svada"(?) og viste til at bloggeren i andre poster har demonstrert sterk sosial samvittighet. Av bloggerens senere kommentarer og bidrag fra hans faste lesere, framgår at de mener postingens mening er åpenbar når den leses i sammenheng.
Det er en omfangsrik blogg, og jeg hadde bare lest noen titalls innlegg. Blant dem var noen som tilsynelatende foreslår en senking av seksuell lavalder ned mot 12 år, noe som forsterket min oppfatning.
Erfaringer:
- Jeg burde undersøkt bedre. Forsøkte å ringe bloggeren og tolket resultatet som at han ikke var tilgjengelig. Han opplyser at nummeret var oppdiktet.
- Bloggere skriver ikke nødvendigvis for "alle", slik vi journalister er vant til. Kan hende de kommuniserer med innvidde. Ta høyde for det.
Den opprinnelige posten fra "Ola":
Skrevet av ola 15. august 2007, klokken 09.33
Har man problemer med å skaffe seg en jomfru, ligger kanske løsningen her:
Man tar kontakt med foreldrene til et pikebarn på 12-13, og lover å betale alle deres utgifter hva jenta angår, inntil den dagen du finner ut av at jenta er moden nok til å kvitte seg med denne unyttige hudfolden.
Naturligvis vil du måtte sette opp en skriftlig kontrakt, men det kan greit gjøres av en advokat. Kontrakten må naturligvis også tinglyses.
For alle parter er det viktig at jenta undergår en gynekologisk undersøkelse som kan frambringe en medisinsk bekreftelse på at hennes hinne fortsatt er intakt.
Denne legeundersøkelsen gjentas hvert kvartal, som en garanti på at ingen har vært i berøring med jenta. Og at denne hinna du setter så pris på, fortsatt er din "eiendom".
For interesserte, vennligst ring 004 76 8912345.
Abonner på:
Innlegg (Atom)