Blir det verre?

En kjær venn mener at jeg henger meg for mye opp i språklige småfeil og heller burde sette meg bedre inn i (medie)politiske trender. Sikkert sant. Jeg er arvelig belastet, som det kalles når miljøet i oppveksten preger din oppførsel. Begge foreldrene mine var veldig opptatt av språkbruk, faren min kunne ikke se TV uten notsiblokk, og tok med seg noen av feilene tilbake til jobben i NRK. Jeg tror han leverte rødpennopptegnelsene med større raushet og humor enn jeg klarer.
Nåvel, eller som en lærer likte å si, hvorom nu allting er, jeg klarer ikke la denne nyhetssaken fra NA24 ligge. Sitatretten forbyr normalt å gjengi hele artikler, men her er utfordringen å finne ett avsnitt uten språkfeil:

- Nordpolsområdet skal inneholde hele 90 milliarder fat uoppdaget olje og gass tilsvarende samme mengde som til nå er kjent lagret i Russland, skriver Financial Times. Uttalelsen er tatt fra USGS, amerikanske myndigheters forskere for verdsettelse av regions ressurser. (4, 5 eller 6?)

NA24 - din næringslivsavis

Amerikanske forskere spår kappløp mellom områdets nasjoner og nevner her i blant Norge, sammen med Russland, USA, Danmark, og Canada. (bare 1?)

Rapporten anser området som jordens største gjenværende, uoppdagede området med olje på jorden. (2?)

Forskningsselskapet Wood Mackenzie anslo området i 2006 for å inneholde 233 milliarder fat allerede oppdaget olje og gass, og 166 milliarder fat uoppdaget råvare, hovedsakelig gass. (1?)

Alan Murray, leder for forskningsrapporten, la til grunne at USGS i flere tilfeller er rausere i sine anslag over potensielle råvarefunn, enn andre forskningsinstitutt.
(2?)
- Her snakkes om enorme mengder, men det vil likevel ikke ha noe å si for pris eller forsyning med det første, sier Murray om det fremtidige marked. (1?)

Rapporten fra USGS inkluderte bare uoppdaget vare som kan utvinnes ved hjelp av dagens teknologi. (0 eller 1?)

Mer fattigdom

"Vi er et av landene i verden med minst fattigdom uansett hvordan man måler det." (Tone Fløten, forskningssjef ved Fafo til DN i dag. Ikke på nett. Hvorfor skulle den vel være det? Da kunne jo titusener som ikke synes Dagens Næringsliv er et tilstrekkelig attraktivt produkt i papirform til å betale flere tusen kroner året for å få den levert elle kjøpe den i kiosken, lese den. Noen av dem bor i Ørebro, to i Kolding, en er en norskkyndig ung sosiolog i Shanghai. De fleste er nordmenn bosatt i hjemlandet, og den aller største skade som kunne oppstå, er selvsagt at noen av disse skulle finne det interessante intervjuet på nett i dag eller om fire uker, og ta til seg noen av opplysningene som presenteres der, slik at vedkommende i beste fall fikk større innsikt i samfunnsspørsmål, i verste fall fikk bekreftet en tåpelig fordom.)
Nåja. Problemet med Flåtens resonnementer, er at hun tilsynelatende er nokså tilfreds med at Norge er et av de beste landene i verden. Ett av de beste? Når ble det godt nok?
Vi er best på fred, best på helse (trodde vi, inntil nylig), best i db.nos sykle til jobben-kampanje. Og så skal vi ikke være best på fattigdomsbekjempelse?
Jeg aner konturene av en valgkampsak der Jens og Kristin kan heise faner og doble løftet fra Soria Moria på en måte som kan gjøre oss alle stolte.

Fattigdom i mange land

Kristin Halvorsen definerer fattigdom i Aftenposten i dag (ikke på nett):
"Så lenge det finnes barn som føler seg sosialt ekskludert.." og videre "Dette må vi bekjempe helt til det ikke finnes ett barn som føler seg sosialt ekskludert fra samfunnet på grunn av forholdene de vokser opp i..."
Jeg oppfatter tidsånden slik, ikke minst i SV-kretser, at man ikke bør stille spørsmål ved om andres følelser er "ekte".
Er det da mulig å utrydde fattigdom uten å utrydde enhver ulikhet?

Avisens Paris-stringer (Vibeke Knoop Rachline) supplerer med en ganske nesegrus artikkel om den franske trotskisten Olivier Besancenot. Han "seiler opp som president Sarkozys fremste politiske motstander". Vel, vel. Det som fanget min interesse, var opplysningen om at Besancenot tjener under 7000 kr i måneden som postbud, en jobb han har hatt i ti år. Med stor offentlig sektor, sterke fagforeninger, etter det jeg vet også i posten, og en levestandard som ligner vår, lyder dette underlig.