Dagbladet bringer i dag, langt bak en ny pinlig forside om Fritzl-saken, en interessant artikkel om angiverbeskyldninger mot Lech Walesa (ikke på nett). Den er skrevet av Morten Strand. Desken kan ikke ha gjort seg mye flid med manus:
"Det er sterk kost som legges fram."'
"At han nå skal ha vært en av dem som samarbeidet med undertrykkerne, og anga sine egne, er nesten for godt til å være sant."
"Kommunistiske arkiver er langt fra pålitelige. Dermed blir påstandene som kommer fram et spørsmål om tro."
"Dokumentene sier at Walesa skrev rapporter og informerte om mer enn 20 mennesker."
"Kaczynsky var Walesas politiske disippel, men de røk uenige på 1990-tallet."
"Beskyldningene om angiveri dukket også opp for 16 år siden. Da slo en domstol fast at det var han ikke. Forskerne bak boka som ryster Polen, påstår i stedet at Walesa i sin tid som president prøvde å slette spor om fortida si."
"Han mener det er kommunistiske agenter som har produsert mappa hans, og at motivet deres er åpenbart, at de ville sverte hans navn."
"På grunn av dette, og i motsetning til presidenten, så støtter de fleste røster i Polen sin nasjonalhelt."
Uffda.
onsdag 25. juni 2008
søndag 22. juni 2008
Ikke rett på journalister
Aftenposten brakte en interessant meningsmåling søndag. Den viser stortingsflertall for Frp+Høyre om det var valg i dag.
Jeg leste den litt ekstra nøye, siden det virket litt rart at ingressen påstår flertall blant velgerne for de to partiene. (Det er 48.5 prosent)
Dermed oppdaget jeg at Aftenposten (to journalister, papirdesken og nettdesken) har redusert mandattallet på Stortinget med 10, til 159. Sikkert en skrivefeil opprinnelig.
Jeg forsøkte tipse nettdesken i Aftenposten, men nettsiden har ikke lagt opp til at leserne kan kommunisere med fungerende vaktsjef. Feilen ble stående i timesvis.
Så jeg ringte NTBs innenriksdesk og sa fra til dem. Jeg tror, på en vennlig måte.
Ble møtt av en i mitt øre ganske snurt journalist, "ja, vi skal se på det".
Ikke en takk til en leser som varsler en feil.
NTB sendte ny versjon, men uten å gjøre oppmerksom på at det var en feil i originalen. Dermed ble den stående lenge i flere nettaviser.
Derfor:
Er det lurt å gjøre det så vanskelig for lesere å varsle desken i Aftenposten elektronisk?
Er det lurt å behandle lesere som hundebæsj på trappa?
Er det lurt av NTB å dekke egne feil ved å ikke gjøre oppmerksom på dem?
Er det ikke litt synd at såpass mange journalister ikke kjenner Stortingets mandattall godt nok til å reagere på 159?
Jeg leste den litt ekstra nøye, siden det virket litt rart at ingressen påstår flertall blant velgerne for de to partiene. (Det er 48.5 prosent)
Dermed oppdaget jeg at Aftenposten (to journalister, papirdesken og nettdesken) har redusert mandattallet på Stortinget med 10, til 159. Sikkert en skrivefeil opprinnelig.
Jeg forsøkte tipse nettdesken i Aftenposten, men nettsiden har ikke lagt opp til at leserne kan kommunisere med fungerende vaktsjef. Feilen ble stående i timesvis.
Så jeg ringte NTBs innenriksdesk og sa fra til dem. Jeg tror, på en vennlig måte.
Ble møtt av en i mitt øre ganske snurt journalist, "ja, vi skal se på det".
Ikke en takk til en leser som varsler en feil.
NTB sendte ny versjon, men uten å gjøre oppmerksom på at det var en feil i originalen. Dermed ble den stående lenge i flere nettaviser.
Derfor:
Er det lurt å gjøre det så vanskelig for lesere å varsle desken i Aftenposten elektronisk?
Er det lurt å behandle lesere som hundebæsj på trappa?
Er det lurt av NTB å dekke egne feil ved å ikke gjøre oppmerksom på dem?
Er det ikke litt synd at såpass mange journalister ikke kjenner Stortingets mandattall godt nok til å reagere på 159?
onsdag 11. juni 2008
Dagbladet.no dikter?
Dagbladet.no brakte i dag en gledesnyhet fra Østerrike. Kerstin Fritzl ble vekket fra kunstig koma, og de første ordene hun sa, lød:
Hei, mitt nye liv!
Artikkelen har dessverre ingen opplysninger som tyder på at hun faktisk sa dette. Et raskt nettsøk tyder heller ikke på at andre har fått det med seg.
Ifølge Times fortalte hennes lege dette om oppvåkningsøyeblikket:
“She opened her eyes for the first time at 9am on May 15 and slowly started showing signs of emotional reaction. We smiled at her and she smiled back. Later I said “hi” to her and she replied with a “hallo”. It was an intensely dramatic moment,” Dr Albert Reiter, who has been in charge of Kerstin’s treatment, told a press conference.
Det er uklart om Dagbladets medarbeider Asbjørn Svarstad har diktet opp sitatet, eller om det er laget på desken.
Legens beretning viser at Kerstin våknet allerede 15. mai.
Oppdatering:
Selv om mediereferatene jeg har sjekket, ikke bringer det mistenkelige sitatet, finnes spor av det i en video fra dagens pressekonferanse.
Legen, Albert Reiter, forteller iflg den engelske simultantolken:
- Jeg sa til Kerstin: "Hallo Kerstin" (legen vinker)
- Kerstin sa, "Hallo, et nytt liv" ("ein neues Leben")
Selv etter å ha hørt opptaket flere ganger, er jeg litt usikker på om dr. Reiter siterer Kerstin Fritzl, eller karakteriserer situasjonen ("hun har fått et nytt liv"). Men jeg heller til det første. Selv synes jeg det lyder som en helt usannsynlig førsteytring etter uker i koma.
Oppdatert:
Dagbladet.no endret saken og fjernet det mulig falske sitatet. Den nye versjonen via lenken i bloggposten her. Den opprinnelige via lenke i kommentar.
Hei, mitt nye liv!
Artikkelen har dessverre ingen opplysninger som tyder på at hun faktisk sa dette. Et raskt nettsøk tyder heller ikke på at andre har fått det med seg.
Ifølge Times fortalte hennes lege dette om oppvåkningsøyeblikket:
“She opened her eyes for the first time at 9am on May 15 and slowly started showing signs of emotional reaction. We smiled at her and she smiled back. Later I said “hi” to her and she replied with a “hallo”. It was an intensely dramatic moment,” Dr Albert Reiter, who has been in charge of Kerstin’s treatment, told a press conference.
Det er uklart om Dagbladets medarbeider Asbjørn Svarstad har diktet opp sitatet, eller om det er laget på desken.
Legens beretning viser at Kerstin våknet allerede 15. mai.
Oppdatering:
Selv om mediereferatene jeg har sjekket, ikke bringer det mistenkelige sitatet, finnes spor av det i en video fra dagens pressekonferanse.
Legen, Albert Reiter, forteller iflg den engelske simultantolken:
- Jeg sa til Kerstin: "Hallo Kerstin" (legen vinker)
- Kerstin sa, "Hallo, et nytt liv" ("ein neues Leben")
Selv etter å ha hørt opptaket flere ganger, er jeg litt usikker på om dr. Reiter siterer Kerstin Fritzl, eller karakteriserer situasjonen ("hun har fått et nytt liv"). Men jeg heller til det første. Selv synes jeg det lyder som en helt usannsynlig førsteytring etter uker i koma.
Oppdatert:
Dagbladet.no endret saken og fjernet det mulig falske sitatet. Den nye versjonen via lenken i bloggposten her. Den opprinnelige via lenke i kommentar.
tirsdag 10. juni 2008
Usannsynlig organtyveri i Kosovo/Albania
Dette er en kommentarartikkel jeg skrev i Journalisten 9.6. Jeg har interessert meg litt for temaet i mange år, utfra et skeptisk ståsted. Astrid Meland og jeg omtaler også de eldgamle vandrehistoriene om organtyveri og deres nye varianter i boka Negre har rytme (Kagge, 2007). Avsnittene om de teknisk-medisinske forutsetningene for vellykket organtransplantasjon er delvis hentet fra forarbeidet til denne boka. Et tema som drøftes litt der, men ikke er med her og selvsagt heller ikke i VGs artikkel, er de økonomiske sidene ved operasjonen.
Siden UCK jo ikke mistenkes for å ha stjålet organer og så gitt dem bort eller solgt med store tap, krever en sannsynliggjøring av påstandene også en slags teori om hvordan selve forretningen fungerte. Men heller ikke slikt har journalisten interessert seg for.
Organtyveri i Kosovo
Sterke påstander om at albanerne slaktet serbiske krigsfanger og solgte organene deres, vekker oppsikt. Men VG Helg tar lett på bevisene.
VG brakte i sitt helgemagasin en tre siders artikkel (Hans Chr. Hansson) om hvordan den albanske geriljastyrken UCK under krigen med Serbia fjernet organer fra serbiske krigsfanger og solgte dem til utlandet, før fangene til slutt ble drept.
Solid kilde
Historien er oppsiktsvekkende og har en prominent kilde; tidligere leder av FNs krigsforbryterdomstol i Haag, Carla del Ponte. Oppsiktsvekkende nok er dette også den eneste kilden.
del Ponte er en imponerende skikkelse og berømt mafiajeger. Hun har også akkurat skrevet en bok om sin jakt på Balkans krigsforbrytere. Det er der hun framsetter påstander om at UCK slaktet krigsfanger. Ifølge VGs gjengivelse ble operasjonene foretatt i landsbyen Burrel i Albania:
– Før kroppene rakk å bli kalde, var hjerter, levre og nyrer angivelig på vei ut til betalende kunder over hele verden.
Løse rykter?
del Ponte mistenker at 300 krigsfanger ble ofre for det groteske organtyveriet. Påstandene har vakt oppsikt i Beograd og Human Rights Watch slår alarm.
Jeg har ikke lest boka, som foreløpig bare foreligger på italiensk. Men omtalen etterlater så mange ubesvarte spørsmål, at det er mulig å mistenke at grunnlaget er løse rykter, og at det derfor ikke var mulig for krigsforbryterdomstolen å sikte noen. Historien kan, slik jeg leser den, like godt være usann.
VG Helg presenterer også motforestillinger, men langt bak i artikkelen. Den etablerer først et solid inntrykk av at dette må ha skjedd. Slik starter reportasjen (ikke på nett):
– Tirana/Beograd/Pristina/Burrel (VG): Uvitende om at de om (sic) få timer senere skulle dø, ble de ført inn i «det gule huset».
Ingen av dem ante at det var kodenavnet for operasjonsstuen.
Skjebnen var beseglet. «Pasientene» ble lagt i narkose – kirurgene sto klare med sine skalpeller.
Ubegripelig
Bortsett fra at det overhode ikke foreligger beviser, burde andre svakheter vel slått avisen i øynene. Den virker medisinsk og praktisk ubegripelig.
Etter det jeg kjenner til fra samtaler med kirurgisk ekspertise, kreves det et stort antall kvalifiserte leger og sykepleiere for å ta ut et organ som senere skal kunne brukes av et annet menneske. Operasjonen må foretas under helt sterile forhold.
Organene må transporteres videre snarest mulig, som regel med fly eller helikopter, til et moderne sykehus som kan foreta transplantasjonen. De må fraktes i spesialkonteinere.
Et hjerte må transplanteres før det er gått fem timer. Nyrene varer lengst, mens de aller færreste leger vil operere inn en lever som er mer enn 48 timer «gammel».
Den ufrivillige donorens blodtype må matche mottakerens, hvis ikke er det stor risiko for at sistnevnte også dør. Antigenene må også samsvare, ellers blir det transplanterte organet avvist. Dette kan testes i et avansert laboratorium, men knapt i en låve på landsbygda i Albania.
Stor risiko
Jeg tror ikke at det «over hele verden» står leger klar for å transplantere organer fra ukjent donor til sin egen pasient. Heller ikke at køen er lang blant mottakerne. Dessuten trengs det assistanse på mottakssykehuset fra en rekke spesialister, i Vesten opptil 20-30. Disse risikerer også karrieren hvis de trekkes inn i organhandel.
Hvordan dette storstilte organtyveriet har foregått, er overhode ikke berørt i VGs artikkel. Verken uttak, transport eller mottak er drøftet eller sannsynliggjort. Har ikke VG stilt spørsmålene?
NRK behandlet VG-saken som en blank nyhet, slik jeg hørte nyhetssendingen på radio lørdag morgen. VGs forsidetittel «FN mistenker at organer ble solgt» gir tilsynelatende tyngde, men kamuflerer i virkeligheten beretningens store svakheter.
Update:
Institute for war and peace reporting, IWPR, har en interessant gjennomgang av saken som reiser alvorlig tvil ved seriøsiteten i del Pontes anklager, utover dem jeg har omtalt.
IWP spør blant annet hvorfor den sveitiske juristen ikke brukte sin store innflytelse i domstolen til å underøske saken tidligere, hvorfor hun har holdt stille om den til boka hennes foreligger, og hvordan det kan ha seg at hennes beviser blant annet skal stamme fra en gruppe "troverdige journalister", som altså selv har latt dette scoopet forbli uomtalt.
Oppdatert:
Kontakter i Albania sier at siden hovedstaden Tirana er uten strøm i flere bydeler opptil seks timer pr. dag, er trolig strømforsyningen i Burrel enda dårligere. Rart at noen skal basere en millionbusiness i organhandel der, ikke?
Siden UCK jo ikke mistenkes for å ha stjålet organer og så gitt dem bort eller solgt med store tap, krever en sannsynliggjøring av påstandene også en slags teori om hvordan selve forretningen fungerte. Men heller ikke slikt har journalisten interessert seg for.
Organtyveri i Kosovo
Sterke påstander om at albanerne slaktet serbiske krigsfanger og solgte organene deres, vekker oppsikt. Men VG Helg tar lett på bevisene.
VG brakte i sitt helgemagasin en tre siders artikkel (Hans Chr. Hansson) om hvordan den albanske geriljastyrken UCK under krigen med Serbia fjernet organer fra serbiske krigsfanger og solgte dem til utlandet, før fangene til slutt ble drept.
Solid kilde
Historien er oppsiktsvekkende og har en prominent kilde; tidligere leder av FNs krigsforbryterdomstol i Haag, Carla del Ponte. Oppsiktsvekkende nok er dette også den eneste kilden.
del Ponte er en imponerende skikkelse og berømt mafiajeger. Hun har også akkurat skrevet en bok om sin jakt på Balkans krigsforbrytere. Det er der hun framsetter påstander om at UCK slaktet krigsfanger. Ifølge VGs gjengivelse ble operasjonene foretatt i landsbyen Burrel i Albania:
– Før kroppene rakk å bli kalde, var hjerter, levre og nyrer angivelig på vei ut til betalende kunder over hele verden.
Løse rykter?
del Ponte mistenker at 300 krigsfanger ble ofre for det groteske organtyveriet. Påstandene har vakt oppsikt i Beograd og Human Rights Watch slår alarm.
Jeg har ikke lest boka, som foreløpig bare foreligger på italiensk. Men omtalen etterlater så mange ubesvarte spørsmål, at det er mulig å mistenke at grunnlaget er løse rykter, og at det derfor ikke var mulig for krigsforbryterdomstolen å sikte noen. Historien kan, slik jeg leser den, like godt være usann.
VG Helg presenterer også motforestillinger, men langt bak i artikkelen. Den etablerer først et solid inntrykk av at dette må ha skjedd. Slik starter reportasjen (ikke på nett):
– Tirana/Beograd/Pristina/Burrel (VG): Uvitende om at de om (sic) få timer senere skulle dø, ble de ført inn i «det gule huset».
Ingen av dem ante at det var kodenavnet for operasjonsstuen.
Skjebnen var beseglet. «Pasientene» ble lagt i narkose – kirurgene sto klare med sine skalpeller.
Ubegripelig
Bortsett fra at det overhode ikke foreligger beviser, burde andre svakheter vel slått avisen i øynene. Den virker medisinsk og praktisk ubegripelig.
Etter det jeg kjenner til fra samtaler med kirurgisk ekspertise, kreves det et stort antall kvalifiserte leger og sykepleiere for å ta ut et organ som senere skal kunne brukes av et annet menneske. Operasjonen må foretas under helt sterile forhold.
Organene må transporteres videre snarest mulig, som regel med fly eller helikopter, til et moderne sykehus som kan foreta transplantasjonen. De må fraktes i spesialkonteinere.
Et hjerte må transplanteres før det er gått fem timer. Nyrene varer lengst, mens de aller færreste leger vil operere inn en lever som er mer enn 48 timer «gammel».
Den ufrivillige donorens blodtype må matche mottakerens, hvis ikke er det stor risiko for at sistnevnte også dør. Antigenene må også samsvare, ellers blir det transplanterte organet avvist. Dette kan testes i et avansert laboratorium, men knapt i en låve på landsbygda i Albania.
Stor risiko
Jeg tror ikke at det «over hele verden» står leger klar for å transplantere organer fra ukjent donor til sin egen pasient. Heller ikke at køen er lang blant mottakerne. Dessuten trengs det assistanse på mottakssykehuset fra en rekke spesialister, i Vesten opptil 20-30. Disse risikerer også karrieren hvis de trekkes inn i organhandel.
Hvordan dette storstilte organtyveriet har foregått, er overhode ikke berørt i VGs artikkel. Verken uttak, transport eller mottak er drøftet eller sannsynliggjort. Har ikke VG stilt spørsmålene?
NRK behandlet VG-saken som en blank nyhet, slik jeg hørte nyhetssendingen på radio lørdag morgen. VGs forsidetittel «FN mistenker at organer ble solgt» gir tilsynelatende tyngde, men kamuflerer i virkeligheten beretningens store svakheter.
Update:
Institute for war and peace reporting, IWPR, har en interessant gjennomgang av saken som reiser alvorlig tvil ved seriøsiteten i del Pontes anklager, utover dem jeg har omtalt.
IWP spør blant annet hvorfor den sveitiske juristen ikke brukte sin store innflytelse i domstolen til å underøske saken tidligere, hvorfor hun har holdt stille om den til boka hennes foreligger, og hvordan det kan ha seg at hennes beviser blant annet skal stamme fra en gruppe "troverdige journalister", som altså selv har latt dette scoopet forbli uomtalt.
Oppdatert:
Kontakter i Albania sier at siden hovedstaden Tirana er uten strøm i flere bydeler opptil seks timer pr. dag, er trolig strømforsyningen i Burrel enda dårligere. Rart at noen skal basere en millionbusiness i organhandel der, ikke?
Abonner på:
Innlegg (Atom)