Tron Øgrim

Tron

Det var vondt og rart å få beskjeden om at Tron er død. Jeg så mye til ham i oppveksten, enda han var et par år eldre enn meg. Fedrene våre Otto og Kristian, var nære venner hele livet gjennom. Slik ble det ikke med Tron og meg.
Jeg så voldsomt opp til den eldre fetteren. Han leste bestandig, og var en helt ustoppelig vidreformidler. Tron introduserte meg for Science Fiction da jeg vel var 13 og forklarte meg at det bare var å lese på engelsk, så ble man etter hvert god. Egentlig ganske typisk for Trons tilnærming.
Det ble Philip K. Dick, J.G. Ballard, Jack Vance og Alfred Bester i jakkelomma gjennom hele ungdomstida. Takk for hjelpen.

Lesningen og de internasjonale rivningene trakk Tron fra gutterommet på Trasop til politikken og organisasjonsarbeidet. Han raste av gårde, og dro utålmodig andre med seg. Fra ulovlige demonstrasjoner mot tennislandskamp mot raserent lag fra Sør-Afrika, via kampanjen mot atomvåpen, der mødrene våre, Marit og Wanda, alt hadde deltatt noen år før. Til SF, sosialisme, marxisme, leninisme, maoisme og stalinisme.

I ti års tid hadde vi veldig tett politisk kontakt. I SUF(m-l), frontorganisasjonene maoistene tok kontroll over, i forlag og plateselskap, bokhandel og AKP. Han var samtalepartner og refser, læremester og fantast, bølle og kamerat. Så skiltes våre veier.
Jeg har tenkt og sagt at den norske maoismen på ett vis var en karismatisk bevegelse med Tron Øgrim som guru. Det var, slik jeg husker det, nesten alltid Trons vurderinger som vant fram, enten det var på sommerleirens allmøter eller i Sentralkomiteens innerste arbeidsutvalg. Uten at det reduserer ansvaret og æren alle andre har for sine valg, dumme som kloke.

Det oppsto naturlig nok stor avstand mellom oss da jeg på slutten av 70-tallet kom i opposisjon og deretter forlot AKP. Vi ble aldri nære igjen, men fant en måte å omgås og kunne veksle vennlige ord, når vi ikke kranglet.

Trons altfor tidlige død er et stort tap. For de skjønne døtrene Maja, Liv og Ellen, for Marit og Leikny, for de nære vennene. Og for debatten, som ofte ble morsommere med Tron.

(Her er en blogg med lenker til det meste om Tron og hans bortgang.)

Menneskeskjold

Aftenposten bringer et oppsiktsvekkende intervju med den palestinske akademikeren Abdallah Abudayya i dag (foreløpig ikke på nett). Doktorgradsstudenten arbeider ved universitetet i Oslo, og kommer fra Gaza.
I et intervju med Halvor Tjønn, beskriver Abudayya hvordan Hamas holdt hans famile (kone og fem barn) som gisler i en høyblokk i Gaza mens styrker fra Fatah beskjøt bygningen og truet med å legge den i grus. Det skal ha bodd 250 mennesker i høyblokka da Hamas okkuperte den i forrige uke for å sikre seg områdets høyeste hus.
Hvis beskrivelsen stemmer, gir den et oppsiktsvekkende innblikk i hvordan taktikken med å bruke menneskelige skjold i Midtøstens geriljakrigføring, nå sprer seg til interne stridigheter. Israel har i tiår anklagd palestinerne for nettopp denne folkerettsstridige stridsformen og forklart store sivile tap med nettopp dette. Palestinerne og deres sympatisører benektet i alle år at de brukte mennesker som skjold i landsbyer og flyktningeleire.
Artikkelen (side 16 og 17) bringer dessverre ikke opplysninger om Abudayyas eventuelle sympatier.
Halvor Tjønn har vært utenriksjournalist i Aftenposten i en årrekke. Han har skrevet mye om terrorisme og omtales noen ganger som tilhørende høyresiden i journalistikken. En artikkel Tjønn skrev om Gerd-Liv Vallas politiske fortid, skal ha blitt nektet trykket.

Herrefolket mobbet Fabian

Høyres ordførerkandidat i Oslo, Fabian Stang, har feiret 17. mai. Han fortalte norsk-pakistanere om hvordan befolkningen i Herre i Grenland på 1960-tallet mobbet ham fordi mamma Wenche Foss drakk rødvin.
Ifølge Stang hadde bygda den gang 500 innbyggere og over 20 kristne samfunn. Det framgår ikke hvorfor den berømte skuespilleren flyttet til Telemark med sønnen. Heller ikke hvem som røpet at hun drakk vin.
Men lille Fabian ble åpenbart nektet adgang til hus i bygda. Herrefolket ville ikke slippe synden over dørstokken.
Dette skal visstnok illustrere hvor vanskelig det er å flytte til et fremmed samfunn. Som barndomsminner flest, er fortellingen litt svak på detaljer. Noen som kan hjelpe?

Drittpakke

Er det sant det vi leser?
Journalisters yrkesetikk forplikter oss til å lete etter sannheten og aldri forfalske den. Men den krever ikke at vi etterprøver alle opplysninger kildene gir. Det ville vært umulig.
I tillegg er det upraktisk. Kilder som ikke umiddelbart blir trodd, vil lett kunne mislike pressen. Derfor reserveres boring i detaljopplysninger gjerne til saker av viktighet og kilder med makt, som finansfolk, politikere og andre som er vant til en viss mistro.
Slik bør det trolig være. Kjendiser kan eksempelvis fortelle ganske uimotsagt om sitt liv, sin trusebruk eller mangel på sådan, sine forelskelser og suksesser, gjerne timet til lansering av film eller plate, uten stor risiko for at pressen gjør annet enn å velge begeistret i de gode vinklene. Noen ganger kan det tilmed tenkes at pressefolk foreslår en vinkel som er litt på kanten av virkeligheten.
Det er urimelig å anta at denne muligheten aldri frister noen til å dikte litt. Siden det er til en slags gjensidig fordel for artisten og journalisten, er risikoen liten. Om man tror det er mange eller få som pynter på virkeligheten, avhenger vel av hvilken tiltro man har til menneskeslekten.
Jeg griper meg ofte i å tenke at slike fortellinger er pr-stunt. Og blir like ofte imøtegått av gode venner som synes jeg er altfor mistroisk og konspiratorisk. De har trolig rett.
Hadde jeg hørt på dem, ville jeg ikke ha ringt forfatteren Ingar Sletten Kolloen i dag. Han har skrevet viktige biografier over blant andre Knut Hamsun og Tor Jonsson.
Lørdag ble Kolloen intervjuet av Dagens Næringslivs Marte Spurkeland, i en artikkel om norsk krigshistorie og vår manglende vilje til forsoning. Der forteller forfatteren blant annet om den den uforsonlige holdningen til krigen han selv fikk kjenne på kroppen som redaktør av Lillehammmer-avisa Dagningen på 90-tallet. Kolloen skrev ledere om at det var på tide å forsone seg med dem som sto på feil siden under krigen. Hatbrevene strømte inn:

- En gammel mann gikk så langt som til at han dreit nedi konvolutten og sendte meg en skikkelig rank. Dette fortjener du, sto det i brevet som var vedlagt.

Jeg lurte på om denne fortellingen skal tas bokstavelig og ville stille Kolloen, som jeg såvidt kjenner, noen spørsmål om detaljene. Han benektet at fortellingen er diktning. Avføringen kom i en brun papirkonvolutt og brevet som lå sammen med den, var leselig. Postverket hadde tilsynelatende distribuert det hele til Dagningens kontor i Lillehammer sentrum. At mannen var gammel, visste Kolloen fordi brevet var undertegnet og avsenderen, som ikke spilte noen spesiell rolle under krigen, var en kranglefant som ofte henvendte seg på litt spesiell måte.

Der står saken. Kolloen ble sur av mine spørsmål og ville ”ikke la seg avhøre”. Det skjønner jeg. Enten historien er sann eller oppdiktet, måtte min henvendelse virke besynderlig eller ubehagelig.
Jeg velger å anta at Kolloens framstilling er presis og at min mistanke var ubegrunnet. Når drittstuntet lot seg gjennomføre, gjetter jeg at avsenderen lot avføringen tørke mens sinnet besto til han var klar for postlegging, eventuelt at han hadde et lager tørkede ”ranker” i beredskap.

Men det fikk jeg altså ikke spurt Kolloen om.

Voldtekt i Sør-Trøndelag

En av tre gutter i Sør-Trønedelag tror kvinner har nytelse av voldtekt.
Slik tolker ihvertfall Adressa og NTB forundersøkelsen til en ny kartlegging av holdninger.

Jeg ringte Mons Bendixen ved NTNU for å finne ut hvilket spørsmål som ga dette urovekkende resultatet.
Forskeren stiller seg ikke 100 prosent bak Adressas tolkning, der det altså heter at "hver tredje gutt mener en kvinne kan ha nytt voldtekten".
Spørsmålet ungdommene ble stilt, er formet som en påstand:
"Selv om kvinnen kaller det en voldtekt, kan hun ha hatt nytelse av hendelsen."'
En av tre i forundersøkelsen, sier seg enig eller svært enig i denne påstanden.
Bendixen sier det ikke framgår av undersøkelsen om disse guttene mener kvinnene faktisk ble voldtatt, og hadde nytelse av det, eller om de hadde samleie og nytelse, men likevel kaller det en voldtekt.
Begge deler er bekymringsverdig, siden den siste tolkningen, som trolig gjelder en del av de spurte, vel må innebære tro på at mange kvinner lyver om at de er voldtatt. Men det er ikke nødvendigvis det samme som å tro at de hadde glede av en voldshandling.

Pele questioned

Soccer legend Pele will be questioned by Brazilian police investigating a possible fraud and money laundering case involving Norwegian and Brazilian suspects.
According to Tribuna do Norte (our reporting might have slashdotted the page) police in Natal will conduct the interview with Pele shortly.
Irish Times quotes Pele on his investment in a local development project, King' s Flat, which consists of 32 apartments in Natal. They are situated next door to the apartment complex Blue Marlin. These apartments are owned by Norwegian a businessman who was arrested in co-ordinated police raids in Norway and Brazil Wednesday.
The King's Flat development was also subject to police search in Natal yesterday, my paper Dagbladet.no reports today (in Norwegian).