Nullvekst

Går det an å drive samfunnsøkonomi eller bedrift med nullvekst som mål?
Hva har egentlig Martin Kolberg i tankene?
Han sier til VG:
- Vår generasjon og den neste må bryte med denne tradisjonelle økonomiske tenkningen. Verden vil møte veggen, vi kan ikke lenger fortsette et system som fører til at alle skal forbruke stadig mer. Det vil ikke gå, sier Kolberg.

Han mener Norge som et lite, men rikt land må gå foran i jakten på de nye samfunnsmålene.

- Dette er utfordringer som markedet aldri vil klare. Vi har ingen endelig oppskrift på hvordan en slik snuoperasjon skal gjøres, men det er bare sosialdemokratiet som kan gå i spissen for en slik tenkning.
Er det veksten i BNP som skal stoppe? Det krever vel brems i oljeprisveksten, noe som trolig ikke er miljøvennlig.
Er det bedriftenes overskudd? Samlet børsverdi? Personlig forbruk?
Hvis bnp vokser, men gjennomsnittlig personlig forbruk fryses, hva skjer da?

Ap ønsker radikalt større utjevning. Hvis man fryser lønningenes realverdi og det offentlige forbruket, men verdensøkonomien og oljeprisen vokser, må det vel sterke virkemidler til for å hindre forbruksvekst hos eiere og ledere.Hvis det igjen fører til stagnasjon i næringslivet, evt kombinert med utflagging, blir det flere for offentlig sektor å understøtte.
Da må vel ytelsene til disse senkes i realverdi, for å nå Kolbergs mål om stopp i offentlig sektor. Med mindre det er en ønsket gevinst i å flytte folk fra høyt betale jobber og ditto forbruk til magrere ledighet?
Hvis man lar overklassen øke forbruket, men fryser lønnsmottakernes realinntekt i gode tider, får man vel vekst i svart sektor kombinert med sosial misnøye og økt rom for populisme på begge sider. Det høres som en oppskrift for å svekke Ap og raskt øke forbruket igjen.

Hvis man demper innovasjon, private insitamenter og allmenn tilfredshet ved hjelp av et skatte- og avgiftsregime som setter ned temperaturen hele veien, blir vel Norge
a. mer avhengig av olje/gass,
b. mindre i stand til å bringe fram miljøteknologi og
c. kanskje mindre velvillig til å hjelpe fattige land?

En global vekstbrems omgår kanskje noen av disse problemene. Men da må vel tusenårsmålene forskyves litt, med mindre man tenker seg et globalt finansregime. Urealistisk er det iallfall.
Konjunktursvingninger kan gi periodisk nedgang. Det fører alltid til sosiale problemer i rike og økt dødsrate i fattige land. Jeg er også usikker på om lavkonjunkturer historisk har bremset miljøproblemene.
Det forekommer meg at aggressiv prising av miljøskadelig forbruk, er en mer effektiv oppskrift. Men kanskje en dårligere valgkampsak enn moralprat man ikke har tenkt å gjennomføre.