Svarte Natta

Jeg er på nordnorsk journalistkonferanse i Tromsø, Svarte Natta. Første foredragsholder er forsker Ivar Andenæs fra Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. Han lener seg over laptopen og myser mot en liten skjerm mens han navigerer i mappene i Windows. Powerpoint har ikke nådd Østfold.
Andenæs har undersøkt nordnorske nettaviser for konferansen. Største nettavis er Avisa Nordland med 17 saker pr. dag (flere fra NTB). Folkebladet har 16 daglige saker. Fordelingen av saker er omtrent som i papirutgavene, med litt mer trafikkstoff, rimelig nok.
Mye mer enkildejournalistikk enn i papir. Noe forklares med hendelsesnyheter der politi og brannvesen er kilde.
Mer klipp fra andre aviser, forteller Andenæs. Uklart om det dreier seg om tjueri eller akseptabel sitering. Er dette forskning?
Andenæs leter etter pekestokk, men det fins dessverre ikke i konferansesalen på SAS-hotellet.
87 prosent av Altapostens nettutgave kommer fra papiravisa samme dag. Helgeland Arbeiderblad legger ut stoffet på forhånd, hele 78 prosent tilhører denne kategorien. Bladet Vesterålen ligger iflg Andenæs avisredaktørenes ideal; nettet som appetittvekker for avisa.
(- Så har jeg sett litt på klikk, da.)
Bildeserier populært, siden det gir ett klikk pr. bilde pr. bruker. Mye sexy, snæksi stoff Nordlys, mener forskeren. Sexy damer i snølandskap.
Andenæs mener man heller bør telle brukere enn klikk. Men det gjør man jo?
Andenæs' rapport legges ut på IJs hjemmeside en halv time etter foredragets slutt.
Steinulf Henriksen, Folkebladet og Børje Klæboe Eidissen, Avisa Nordland, supplerer Andenæs på podiet. Verken Henriksen eller Eidissen vil beskrive en fastlagt nettstrategi, men legger vekt på at veien blir til under marsjen. Folkebladet er forøvrig i ferd med å endre nettsatsingen til mer originalstoff, mindre skuffevare.
Debatten dreier seg om bildeserier. Eidissen forklarer at seriene med bikinijenter får enorm trafikk de første dagene, men så dør de ut. Har også flere bildeserier med mye klær.
Journalist Pål Hansen i salen har en god observasjon han kaller gressbrann. Han er for tida tillitsvalgt og intervjues ganske ofte. Hvis en journalist misforstår intervjuobjektet, sprer feiltakelsen seg raskere enn brann i gress fordi nettpublikasjonene klipper og limer veldig ukritisk.

Arne Krumsvik presenterer Nettundersøkelsen 2007, hans eget produkt.
Konklusjon: Svært uklare strategier bak norske nettaviser. Få kan svare på Spice Girls' spørsmål: What do you really, really want.
To svar går igjen:
1. flerkanaltilbud, øke totalt tidsforbruk på mediehuset
2. markedsføre papirutgaven mot yngre lesere
28 prosent bruker papiravisa sjeldnere etter at de ble brukere av nettutgaven, men de langt flese melder uendret tidsbruk. Veldig uklart om dette reflekterer faktisk handling, eller ambisjon.
Men den høye andelen betyr at avisene står brukbart sterkt når abonnentene skal fornye. Så lenge de oppfatter at de leser papirutgaven like mye eller mer, er sjansen for ny girobetaling stor.
Krumsvik: Men hvis innholdet nett og papir er det samme, hvorfor skal leserne på sikt bruke mer tid på mediehuset?
PP-bildene blafrer raskt, som vanlig når nettguruen foredrar.
Katastrofefoilen, kaller han bildet som antyder at unge i etableringsfasen er minst begeistret for avisene. Avisenes opplagsfall skyldes singellivet, ikke nettet(!)
Nesten alle syns nettutgaven er dårligere enn papir. Paradoks: Vil trekke avislesere via nettet. Skjermer avisas beste saker og lager suboptimal nettavis. Det skal bygge merkevare og skape lojalitet?
Interessant at Krumsvik mener danske avishus har mer framskreden nettstrategi enn de norske. De legger større vekt på å gi bedriften flere bein å stå på, mens norske, særlig sørnorske redaktører, legger større vekt på å forsvare papiravisa via nettsatsingen.
59 prosent av norsnorske redaktører regner med å tjene penger på nettet i løpet av tre år. 56 prosent i nord vil starte betaltjenester, mot halvparten i Sør-Norge.

Journalist Jan Gunnar Furuly i Aftenposten holder seminar om kildesøk i communities. Furuly er oppvokst i Karasjok og har fult nettutviklingen intenst i mange år.
Intet land i verden har større andel facebookprofiler enn Norge (721 000 nordmenn).
Furuly viser sin egen facebookside, som toppes av "1 naughty request" :)
Forteller om Heidi Molstad Andresen, journalist i Hallingdalen, som har skaffet seg 600 kilder via en gruppe hun opprettet på Facebook. Se og Hør mest aktive av norske redaksjoner på dette feltet, reporterne der jobber hardt for å komme på kjendisenes vennelister.
(Jeg falt litt av facebookdebatten, som dels handler om det er farlig for journalister å avdekke kildenettet sitt via tjenesten. Surfing brakte meg denne, en ganske spennende observasjon fra ABCNyheter, som føler behov for å sensurere annonsene på forsida.)

Petter Beckmann fra svenske Södra Sidan innleder om folkejournalistikk, også kjent som public journalism. Tema: Hvorfor holder det ikke å bare snakke med folk?
Beckmanns mål er å gjøre journalistikken mer anvendelig. Södra Sidan er en gratisavis, opplag 40.000, startet for to år siden på Skärholmen. Tegner skisse over nedslagsfeltet. Beckmann antar at leserne består av en rekke undersamfunn, f.eks eldre, svensketniske villaeiere, venstreorienterte, sekulære kurdere, tradisjonelle somaliere. Målet er å finne fram til hva de har felles. Avisa som et "torg" for felles problemløsning.
Salen er tilsynelatende ganske skeptisk til Beckmann. Han får spørsmål om hvordan avisa velger ut stemmene som skal skape samhold i lokalmiljøet, om ikke dette blir konfliktsky journalistikk.